Kjærlighet ved første blikk❤

Første gang jeg traff deg kan ha vært som barn. Det husker vi ikke, men merkelig nok så er våre familier bundet sammen via felles kjente gjennom oppveksten.

Men første gang jeg ble kjent med deg jobbet vi på samme plass. Husker jeg likte deg veldig godt, men siden jeg var i et forhold ble det ikke noe mer. Og slik fortsatte det, enten var du eller jeg i et forhold de gangene våre veier krysset hverandre.

Kanskje det var meningen? Vi har jo begge levd og lært i tiden som gikk.

Når jeg ble 30. Singel alenemor og student klaffet det endelig. 

Det gikk slag i slag, du gikk fra å være ungkar som bodde i kollektiv og jobbet 24/7 til å flytte inn med oss,gled inn i pappa rollen.  På kort tid ble vi til en familie på fem i rekkehus.

Den dagen vi giftet oss var en fantastisk dag. 


En fin dag og fest med fine mennesker. 

Og det har skjedd mye på disse 12 årene som par. Og jeg er så takknemlig for at du er i livet mitt.
Du er ikke perfekt og det er heller ikke jeg,men du har noen flotte kvaliteter som gjør at helheten blir perfekt.

Du er min klippe og livet smiler når vi står sammen.

Du er best og selv om jeg ikke tror vi kan si det var kjærlighet ved første blikk, så er det kjærlighet i blikket når du ser på meg.

Jeg ❤ deg

Ensom og venneløs

Dette er ord som er fremmede for meg og det er jeg uendelig takknemlig for.

Men for flere og flere som står frem så er dette en realitet. Og med så mye aktivitet på sosiale medier så blir livene til menigmann og kjendiser mye mer gjennomsiktige.

Det er både kjente og ukjente mennesker som har stått frem som ensomme. Og det er modig gjort.

Ensomhet er et av vår tids tabuer, både selvvalgt og ufrivillig ensomhet.

Og så viktig å ta på alvor.

Men hvor er de ensomme? Og hvem er de?

Er du en av dem?

Håper ingen av mine venner føler seg ufrivillig ensomme, men skulle du være det så er dette min oppfordring til deg:

Ring, send melding eller kom på besøk. Eventuelt inviter meg på besøk!

No questions asked.

Jeg er i min egen boble om dagen og tar ikke kontakt med noen.

Det beklager jeg, men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg. Det betyr bare at det er så mye i hodet at den telefonen eller smsen er innom tankene og så forsvinner den igjen.

Men ring meg eller ta kontakt så tar vi en kaffe.

Det er ikke kvantitet men kvalitet som gjelder ❤

Og du? God helg 🙂

20170301_144033.jpg

God påske!

Vi har hjemmepåske iår.

Eldstejenta er russ, far i huset jobber og vi tre andre er godt fornøyd med å bli her.

Kjenner ekstra på savnet etter mormor i påsken for vi hadde tradisjoner som gjorde påsken til vår. Kokte egg ute, stekte lapper og spiste padder med mintcreme.

Men noen er videreført og vi har stekt lapper etter samme oppskrift.

Når jeg ble mor første gang og etterhvert alenemor så tilbrakte vi påske på Sørlandet med mine foreldre.

Der lagde jeg en ny tradisjon med påskeegg jakt. Det fikset vi også hjemme og de to minste satte stor pris på det.

Vi har også kost oss med brettspill og cluedo er nytt favoritt spill.

Jeg har fått påfyll iform av etterlengtet egentid hos en god venn og ikke minst tilbrakt koselig tid med familien.

Håper du nyter resten av påsken.

Ha en fin kveld videre  ❤

Lykkelig!?

Det foregår alltid en jakt etter lykken og det er mange forskjellige teorier om hva som skal til for å bli lykkelig. Mange “hvis bare” så blir jeg lykkelig.

Manger mener lykke kan kjøpes for penger, og til en viss grad så er det kanskje hold i det? Det er ikke til å komme unna at det kan føles som et blaff av lykke når rette produktet til rett pris kommer i mine hender. Det kan være alt fra en bok til nye sko.

Men denne lykkefølelsen er jo langtfra varig, og det kan bli ganske dyrt hvis dette skal gjentas jevnlig.

Så hva kjennetegner lykkelige mennesker og hvem er virkelig lykkelige?

Denne listen fant jeg på nettstedet psykologisk.no men det er disse punktene som er gjengangere på lister over hva lykkelige mennesker gjør:

  • De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
  • De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.
  • De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
  • De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne 
til å utrykke takknemlighet.
  • De har mentale album som inkluderer gode bilder fra 
fortiden.
  • De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
  • De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
  • De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
  • De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
  • De har en iboende tendens til optimisme og evne til å 
overse bagateller.
  • De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
  • De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære 
nye ting.

Jeg ser på meg selv som et lykkelig menneske og jeg kjenner meg selv igjen i mange av disse punktene. Og jeg tror genuint at hadde jeg vunnet millioner i lotto så hadde jeg ikke blitt lykkeligere enn jeg er idag.

Jeg hadde nok til min manns fortvilelse brukt pengene på å hjelpe andre og gitt bort mye til andre som trenger det mer enn meg. Lurt? Kanskje ikke, men det hadde gitt meg mening.

Er jeg like lykkelig hver dag? Nei.

Dette bildet beskriver en av flere ting som gjør meg lykkelig.

IMG_20170404_204141_206

Og når jeg går en av mine daglige turer og nyter lyden av sjøen, solens stråler eller regnets dråper så føler jeg at jeg er verdens rikeste.

Når jeg kjøper et par nye joggesko så ser jeg frem til alle de fine turene jeg skal gå.

Det å høre fuglene synger utenfor når jeg våkner om morgenen er fantastisk.

Lukten av kaffe og en god klem er verdt mye mer enn all verdens penger.

Når ungene takker meg for en fin dag gjør godt i mammahjertet.

Som jeg har nevnt så har det siste året vært tøft, men det er bare et skjær i sjøen.

Ett av flere og jeg går trygt forbi dette også.

Og i skrivende øyeblikk så vet jeg at noen føler at alle muligheter for lykke er knust.

Og da føles det enda viktigere å kjenne på det at lykke kan så absolutt ikke kjøpes for penger og vi skal ta vare på det som gjør oss lykkelige samtidig lagre følelsen godt inne i hjertet.

For da er det enklere å hente styrke til å takle ikke fullt så lykkelige tider.

Namaste ❤

Gratulerer med dagen <3

Hipp hurra for min flotte mamma idag!

Kakebunnen til fløtekaka er bakt og vi er klar for feiring seinere idag.

Etter som man blir eldre så blir ønskelista for de fleste mye kortere.

Men det er fremdeles hyggelig å bli satt pris på ❤

Så derfor tenkte jeg at det kan jeg gjøre et forsøk her.

Min mamma er den snilleste mammaen i verden.

Hun sier aldri nei til å hjelpe, om det er barnevakt, henting, bringing, gå tur med hunden, handle og lista er lengre.

Hun ringer hvis det er gått for lenge for å sjekke at alt er bra.

Hun husker alle merkedager.

Hun lager veldig gode hjemmebakte brød og god sjokoladekake.

Hun setter pris på alt hun får, derfor er det ekstra kjekt å gi henne ting.

Hun forventer ikke mye og setter andre foran seg selv.

Hun tar ikke seg selv så høytidelig.

Hun er evig ungdom (ihvertfall til sinns)

Hun er strålende og alltid blid.

Jeg håper du mamma får en SUPER 66 årsdag og GRATULERER med dagen ❤

candle-322510_1920

Prioriteringer

Prioriteringer høres enkelt ut i teorien.

Mange selvhjelpsbøker og ikke minst artikler om temaet. Livet ordner seg hvis du bare prioriterer riktig.

I ungdommen er det balansen mellom skole og venner som må prioriteres.

Så er det arbeid og venner.

Deretter for noen balansen familie, hjem, jobb, fritid , tid for seg selv, tid med partneren og venner.

For hvert år som går så blir lista lengre og valgene tøffere.

Leste denne på facebook siden til noen denne uka og det var dette som fikk meg til å tenke-

20170401_120157.png

For er det så enkelt? At alt avhenger av hvilket nummer du har på lista?

Jeg tenker at svaret er vanskelig å ta stilling til, for det er jo ikke så svart/hvitt?

For det er familien min som er prioritet 1 og innenfor der ligger det andre prioriteringer som går på familiens beste totalt sett.

Og alt etter det er avhengig av dags form, humør og ikke minst hva anledningen er.

Og de som står meg nærmest skjønner dette og det er jeg takknemlig for.

Jeg skal ut i bursdag idag for første gang på lenge og gleder meg. Har ikke prioritert sosialt samvær på lenge for jeg har ikke hatt overskudd til det.

Så idag har jeg prioritert meg selv for at familien skal ha det bra med en mer tilfreds mamma etter ha luftet vettet litt.

Hva tenker du om prioriteringer og er du enig i utsagnet ovenfor?

La meg høre hva du tenker om et spennende tema.

Ha en fin lørdag ❤

 

Positivt påfyll.

Vi tok en impulsiv tur til fjells og det var en suksess.

Lite folk og fantastisk vær er en bra kombo.

Jentene utfordret seg selv og mestringsfølelsen er en god erfaring.

Nå er vi på hjem i kø og dessverre er jentene solbrente.

Føler meg litt som en dårlig mor. Men vi har heldigvis aloe vera plante klar til bruk.

Blir ikke flottere enn dette ❤

Følelsen av overtramp..

Dette er et vanskelig innlegg å skrive.

Det å starte å blogge satt langt inne, men det har frem til nå vært utelukkende positivt. Flere av dere har tatt kontakt av ulike grunner og det har bidratt til mye godt.

Så til dere TUSEN takk ❤

Jeg har også skrevet på generelt grunnlag nettopp fordi det er mine erfaringer og mine tanker som blir skrevet ned.

Og jeg prøver så godt jeg kan å være personlig men samtidig privat. Det vil si at fordi om du har lest på bloggen så vet du ikke så mye om meg egentlig, ihvertfall ikke mer enn det jeg ønsker du skal vite.

Domenet bloggen ligger på er kjøpt og det er nå mitt. I denne pakken medfølger det statistikker og mye annet for de som interesserer seg for å utvikle bloggen til noe mer enn det jeg ønsker. Men det som er litt interessant er at jeg kan se hvor leserne mine klikker seg inn fra. Og det er logisk nok flest klikk via det jeg deler selv på Facebook i tillegg til dem som følger selve bloggen.

Og her kommer følelsen av overtramp inn. Jeg deler noen av mine tanker og noe av min frustrasjon i nøye gjennomtenkte innlegg.

Jeg moderer og leser nøye før jeg trykker på publiser knappen.

Men denne uken opplevde jeg at det jeg har skrevet om ble brukt mot meg. Og det er blitt delt videre av noen som kjenner meg og vedkommende det er blitt delt med.

Det ble tatt opp i en sammenheng der det ikke burde og grunnen til at det ble tatt opp er fordi noen har delt videre på feil grunnlag.

Dette sårer og gjør vondt.

Det gjør at jeg må tenke meg enda nøyere om hvordan jeg formulerer med og hvordan jeg deler det.

En annen grunn til at det sårer er måten og situasjonen det ble brukt mot meg på.

Dette innlegget har kvernet i hodet på meg siden det skjedde og jeg har tenkt for og imot.

Men ut av hodet må det og deles må det.

En av grunnen er at jeg håper den som har delt, tenker seg nøye om hva tanken bak delingen var og hvilke konsekvenser den delingen kunne få.

Det er jo noe alle bør tenke på i alle anledninger, men jeg kjenner meg rett og slett trampet på og det gjør vondt.

 

Ellers vil jeg takke for all støtte vi får, den varmer og hjelper mye mer enn dere aner ❤

God lørdag.

Til deg

Takk for at du klikket deg inn på denne posten.

Denne er ikke delt på Facebook og har heller ikke tags, så da går jeg utifra du ville lese denne.

Jeg vil skrive om blogg.

Hva er en blogg, for hvem skriver jeg blogg og hvorfor skriver jeg blogg.

Definisjonen på blogg er følgende:

En blogg er en sammentrekning av ordet weblogg og er et nettsted eller nettside som fokuserer på diskusjon eller informasjon i form av innlegg publisert på internett og vist i omvendt kronologisk rekkefølge (nyeste innlegget vises øverst).

Det finnes kommersielle blogger og private blogger. Og noen er en blanding. En blogg er et publiseringsverktøy.

Min blogg er privat og har ingen kommersielle hensikter.

Hvem skriver jeg blogg for?

Jeg skriver til deg som ønsker å lese. Noen innlegg deler jeg på Facebook med mine venner og mange deler jeg ikke. Og de innleggene som dette må klikkes inn på.

Og ikke minst så skriver jeg for min egen del. Kjenner på mange tanker rundt mange temaer som engasjerer meg. Når jeg skriver så ventilerer jeg på en konstruktiv måte.

Så velkommen skal du være og legg gjerne igjen en kommentar om du har innspill på det jeg skriver om.

Hvorfor skriver jeg blogg?

Fordi jeg er engasjert. Jeg er i en livssituasjon som gjør at jeg trenger et sted å ventilere.

Jeg trenger et fristed der de som ønsker det kan ta del i mine tanker om ønskelig uten at det blir tredd nedover hodet på andre.

Så ønsker du å lese, så er du velkommen når som helst.

Og er du her av andre grunner så foreslår jeg at du glemmer at bloggen eksisterer.

Velkommen og gleder meg til å at du stikker innom igjen ❤

Starte for seg selv eller ikke?

Siden jeg arbeidet i dagligvare i ung alder har jeg aldri hatt en 8-16 jobb.

Jeg har bakgrunn fra yrker der det er vanlig å jobbe skift og de siste 10 årene har jeg hatt arbeid hvor jeg i stor grad har styrt min egen arbeidstid.

Med tanke på vår hjemmesituasjon med både en mann som er grunder og sesongbedrift, samt våre utfordringer i hverdagen så har dette passet oss som familie veldig bra.

Utad så ser det kanskje ut som vi har mye fri og veldig god tid til venner, kaffe og lunsjer.

Det stemmer ikke…

Jeg visste i stor grad hva jeg gikk til når jeg i 2011 valgte å satse på hagedesign som levevei. Mye arbeid og lite inntekt i oppstarten, samt at jeg egentlig alltid var på jobb.

For tingen er det at når en driver egen bedrift så har en aldri helt fri. Og grensene mellom jobb og fritid blir ganske usynlige etter en stund. Og det passer for noen og for andre er det et mareritt.

For oss passer det fint og vi klarer som regel å holde tunga rett i munnen. Men så er det jo det at vi begge driver med hage og uterom baserte bedrifter og der er det en naturlig høysesong. Så det kan gå en kule varmt når det er strålende sol og vi må jobbe, mens en kanskje aller helst ville tatt en tur på stranden.

Jeg har det siste året blitt kontaktet av mange som vurderer å starte for seg selv, og da spesielt med hagedesign.

Og da har jeg jo vært nødt til å tenke litt på hvordan det egentlig er å være grunder.

Og det første som kommer i hodet er, ensomt. Det å være alene om å drive noe er veldig ensomt, du har ingen kollegaer å rådføre deg med og du er alltid litt på jobb.

Samtidig så er det viktig å ha selvtillit og selvfølelsen i orden, ha tro på deg selv og det du driver med. At du faktisk er veldig dyktig i det du driver med. For den driven og skrytet må du finne i deg selv.

Det overrasket meg veldig hvem som viste seg å være heiagjengen min og det var ikke de jeg trodde det skulle bli.

Mitt fristed har vært nettverket mitt Driftige Damer. Flotte damer med mange forskjellige yrker, men fellesnevneren er at de har startet noe selv og brenner for det. Og fordi om vi driver med forskjellige ting så har vi samme erfaringer og kan hjelpe hverandre når det stormer og dele gleder når vi har noe å rope hurra for. Heldigvis mange flere hurrarop enn stormer.

Jeg har etter 5 år med hagedesign kuttet ned litt av virksomheten og endret på tilbudet. Og innsett at jeg må sikre meg for fremtiden og gå tilbake til skolebenken. For det krever mye å drive selv og ihvertfall når det kun er snakk om tjenester slik jeg gjør. Men jeg elsker det kreative og det å få treffe så mange hyggelige mennesker så jeg kommer til å holde på så lenge jeg blir forespurt om å hjelpe.

Så til dere som går med en grunder i magen, hiv dere uti det og sats på at det er det dere vil.

Og still gjerne spørsmålene: Hva er det verste som kan skje og hva er det beste som kan skje.

Finn din heiagjeng! Og ikke minst kom deg inn i nettverk, om du ikke finner ett så bygg det selv.

 

Lykke til 🙂