Takknemlig ❤

Takknemlig er et ord som rommer mye.

Jeg har hatt ei uke hvor jeg virkelig har fått føle på kroppen hvordan det er å være pasient.

For en stund tilbake skrev jeg er rent syteinnlegg om hvor drittlei jeg var av å være syk.

Fra første astmatiske bronkitt i mai har jeg slitt med helsa. Fra midten på august har det bare gått nedover.

Eksamener og forelesninger har gått fløyten. Halloween gikk meg hus forbi og de tre siste ukene føler jeg virkelig ikke har eksistert.

Forrige uke ringte min fantastiske fastlege for å høre hvordan det gikk. Og nå hun hørte utviklingen med en stadig mer lammet fot i tillegg til dårlig form så fikk jeg streng beskjed om å kjøre til legevakt for sjekk.

Det gikk ganske kjapt derfra og til akutten. Der traff jeg flere leger på en time enn jeg har i hele mitt liv.

Det er lite tvil om at de var bekymret og de arbeidet veldig effektivt.

Så forrige onsdag endte jeg opp innlagt på SUS.

Takk og pris for et fantastisk team her oppe og på et døgn landet de på en foreløpig diagnose og kunne starte medisinering.

Det som er det utrolige her at hele den tunge høsten viser seg å være symptomer på sykdommen.

Til og med astmaen og allergien er symptomer som jeg allerede har hatt i flere år.

For de som lurer heter diagnosen Churg-Strauss syndrom.

Det å få en diagnose som er relativt sjelden og i tillegg kronisk er jo en overgang. Jeg får høye doser med kortison og må medisineres fremover.

Men det er en diagnose som kan leves med og jeg blir bedre for hver dag.

Nå får jeg testet tålmodigheten fremover for dette kan ta tid.

Så i bunn og grunn er jeg heldig.

Er blitt ivaretatt fra første stund og de fant ut av det raskt.

Så jeg kjenner på takknemlighet om dagen. Takknemlig for at jeg er utskrevet. For alle som har tenkt på meg. For bok som reddet dagen på sykehuset, sjokolader , deilige ullstrømper som varmer både hjerte og kropp, gode kjeks, nydelige blomster og for hjelp med kjøring og ikke minst tur med hunden.

Det er godt å vite at vi kan be om en håndsrekking og at noen står parat til å ta imot.

Takk❤

Endelig Halloween!!

Like sikkert som at debatten om julen starter for tidlig i butikkene kommer diskusjonen om Halloween.

Og det er mye rart som dukker opp i diverse fora angående Halloween.

Her i huset digger vi 31.oktober.

Jeg syns denne årstiden er så mørk at jeg har lykter og gresskar på trappa hele oktober.

Jeg ble nok påvirket av den amerikanske naboen som feiret hvert år. Når eldstejenta var liten ble vi invitert med på gresskarutskjæring og dekorering av cookies.

Så vi har feiret de siste femten årene og heldigvis så liker mannen min det like godt som meg.

Vi pynter og syns det er kjekt å forberede til denne kvelden.

For mine barn er det ikke godteriet som er i fokus men heller det å lage noe som kan begeistre andre.

De siste årene har vi sakte men sikkert bygget ut kirkegårdstemaet vårt. I år blir det ennå mer utvidet.

Det er mange som er uenige i feiringen fordi det er en ny tradisjon. Heldigvis så kan vi velge å ta til oss nye impulser og dele gleden med ungene.

Og så er det viktig å respektere de som ikke feirer. Men det er rom for begge deler.

Så ha en flott Halloween på tirsdag❤

Hva nå?

Dette kan kvalifiseres som et syteinnlegg. Så er du advart.

Det er mye som kan sies om det å bli eldre og god helse. Noe kan styres og forebygges dessverre ikke alt.

Tidligere i år sånn rett før sommeren hadde jeg etablert nye og gode vaner. Gikk langt og effektivt hver dag, med god effekt på kondisjon. Ble sterkere og smalere. Og det gjør noe med selvfølelsen å mestre ting.

Så kom smertene i foten. Diagnosen ble betennelse i akiless med tilhørende forbud mot gåturer. For en nedtur! Dritkjipt og virkelig demotiverende.

Jeg fortsatte med styrketreningen og fikk fremdeles litt fremgang.

Så ble jeg forkjølet. Og den uskyldige sommerforkjølelsen utviklet seg til astmatisk bronkitt som varte i seks uker. Ingen trening og lite tur.

I kjølvannet av all hostingen ble det jammen noen muskelspenninger også.

Men jeg følte at nå begynte et å snu..

Så ny nedtur denne uken.

Etter smerter og følelsen av at fingrer og fot dovner vekk, så blir jeg sendt til mr med mistanke om prolaps.

Hva er lærdommen her?

Sett pris på hver friske og smertefrie dag. Og beste kur for betennelse i akiless? Seks uker astmatisk bronkitt.

Så dette er rent syt for jeg er så drittlei av å ikke fungere. Jeg har håp om at det ordner seg og astmaen kan jeg ikke gjøre så mye med. Rygg kan jeg forhåpentligvis gjøre sterkere

Så til dere med kroniske smerter. En god klem fra meg. Jeg hadde nok klikket hadde det vært meg.

God fredag ❤

Vi må stole på barna våre….

Overskriften traff der den skulle og det samme gjør teksten. Det er et blogginlegg fra 2015 men likevel aktuelt idag.

Source: Vi måste lita på våra barn!

Som jeg tidligere har skrevet så har vi et barn med skolevegring eller skoleangst. Det ble tatt fatt i for sent og nå er returen til “normal” skoledag lang. Unødvendig lang?

Det er jo ikke så lett å svare på for det er ikke jeg som skal gå veien.

Ting går bedre og mye av grunnen er at vi er blitt mer lydhøre. Vi lærer noe som foreldre hver dag og det er så mye jeg skulle ønsket at jeg hadde lært tidligere.

Men det første vi alle kan gjøre er å stole på våre barn.

Undersøk og still spørsmål.

Er det vondt i magen eller er det noe annet?

Hva er det som foregår og hva kan gjøres for å endre det som ikke fungerer.

Og er det noe som ikke stemmer, så vær ditt barns støtte.

For de gjør som vi gjør , ikke som vi sier ❤

 

A L K O H O L fritt takk!

Denne setningen er en utfordring for mange.

Jeg har tenkt på dette lenge og det er noe som forundrer meg stadig vekk hvor nærgående spørsmål mennesker kan stille hvis jeg takker nei til alkohol.

Det er få som sier; Ok og går over til noe annet. Overraskende få faktisk.

Nå skal jeg først forklare hvorfor jeg takker nei til alkohol i de fleste anledninger. For jeg tar gjerne et glass med god champagne men jeg stopper etter det ene.

Og det er fordi jeg blir fysisk syk av alkohol.

Jeg blir så fyllesyk av små mengder alkohol at hvis jeg skal velge å drikke en kveld ,så må jeg ta høyde for at jeg ganske sannsynlig tilbringer påfølgende dag i vater med minimalt med næringsopptak og mengder med oppkast.

Og jeg kan love deg at det sitter i lenge og at terskelen for å takke ja til en helaften med alkohol er etter hvert altfor høy.

Men dette er ikke et problem for meg, for jeg har det like gøy uten alkohol. Smaken av god rødvin og andre ting er et savn, men ikke alkoholen.

I helga så danset jeg i mange timer og det jeg drakk var vann og litt brus. Hadde det helt fantastisk, kjørte hjem og var i fantastisk form dagen etterpå.

wp-image--1128477763

Så hva er nødvendigheten med dette innlegget da? Siden jeg er fornøyd og ikke har problemer med dette?

Det er spørsmålene, at andre mennesker føler at de har en rett til å kommentere og argumentere over det jeg har valgt. For jeg har valgt for min egen del.

Men hva med alle de som ikke har et reellt valg?

Hva med de som kjemper mot lysten og trangen til alkoholen hver dag, 24 timer i døgnet 365 dager i året?

For de får samme spørsmålene og den vennlige tvangen: ” men du kan jo ta ett glass?”

For det er så mange som i beste mening har lyst til å finne “løsningen” slik at jeg kan drikke slik som dem. Hvorfor det vet jeg ikke helt, men noen har et behov for at alle andre i samme selskap må drikke som dem.

Og jeg takler det, men det gjør kanskje ikke han eller hun som feirer sin edru periode og våget seg ut i en sosial sammenkomst med alkohol og kanskje for første gang.

Dette kunne jeg bare ha holdt inne i meg, men i sommer traff vi familie både her og der. Og et av våre familiemedlemmer feiret et år som edru for tre uker siden.

Et knalltøft år og kampen fortsetter. Jeg er veldig stolt over henne og det vet hun.

Og her er det barn involvert, som ikke vinner på at noen har veldig lyst til at mammaen bare skal ta seg en øl.

Dette er et av flere familiemedlemmer som dessverre har det tøft med rusmidler. Og det er flere som ikke er edru og det er barn som ikke har det greit på grunn av dette.

Så min oppfordring idag er: Neste gang noen takker nei til alkohol, ikke still spørsmål men snakk om noe annet.

 

Ha en fin tirsdag ❤

Hvor blir årene av?

Jeg pleide ikke å forstå hva mormor mente med at tiden gikk så fort.

Men i helgen fikk jeg en påminnelse om at årene flyr forbi og plutselig er ungene voksne.

Eldstejenta mi har flyttet ut. Det er en stor overgang for henne og oss igjen her hjemme, men det blir jo en spennende tid for henne og vi har jo vært der engang selv.

Hun bor heldigvis ikke så langt vekke og må nok tåle noen besøk av kontrollfrik mora ❤

wp-image--1037838976

En annen påminnelse denne helgen var på den nye festivalen Utopia.

Først og fremst så var dette en suksess fra a til å, så anbefaler deg å ta turen dit neste år hvis denne musikksjangeren er innenfor det du liker.

Vi hadde det utrolig gøy og tid sammen med venner er jo alltid et påfyll som trengs i hverdag.

wp-image--338707897

På denne festivalen så var jeg og min kjære, fineste kusina mi og gode venner. Og så kommer det som ga meg en vekker.

Kusinemann og barn var DJ er på dette arrangementet.

wp-image-123445493

Og foran scenen sto jeg og danset med venninnebarn. Disse ungene var jo nettopp små!!

wp-image-2113868092

Og her er vi på samme nivå og har en felles festival opplevelse. Og jeg føler meg jo like ung!!

Årene går og det som er fint at jo eldre de blir og jo eldre jeg blir jo flere felles arenaer kan vi møtes på.

Gleder meg til årene som kommer og mange flere opplevelser med disse fine menneskene.

wp-image-482299389

 

 

Ashtanga Stavanger

Når noe bra skjer så er det ment for å deles.

På lørdag fikk Stavanger sitt eget Ashtanga yoga studio i flotte lokaler i Madlakrossen.

Masse lys og varme i gulvet er deilig når det er tid for yoga.

wp-image-283046075

De hadde første åpningsdag på lørdag 19.august og da testet jeg ashtanga for første gang. Mye kjent i fra tidligere timer men kjente godt på kroppen at det er minst et halvt år siden forrige yoga time. Og det har jeg savnet.

Idag testet jeg Yin yoga, en rolig form for yoga som er deilig for en kropp med en del skader og for det om det kan være litt ubehagelig under timen så er det veldig deilig etterpå.

Så hvorfor velger jeg å skrive et blogg innlegg om dette tenker kanskje du?

Det er fordi at hvis du er på jakt etter et sted for yoga så syns jeg du skal prøve dette.

Hjemmesiden deres finner du her http://ashtangastavanger.strikingly.com/

De har også facebook side og instagramprofil.

Anbefales på det varmeste ❤

 

 

Velkommen til hverdagen🌼

Vi har hatt en fin oppstart med skole og jobb etter en god sommerferie.

Og det er deilig å kunne skrive at ting gikk bra. Og her i huset tar vi med de små øyeblikkene av mestring og glede på veien videre.

Hverdagen er noe jeg verdsetter høyt. De daglige rutiner og gjøremål gir meg ro i sjelen.

Nytt for meg personlig er oppstart på UIS i september.

Det ble dessverre ikke Bachelor i sosialt arbeid i denne omgang, men satser på at med full studiepoeng kommer jeg inn neste år. I denne omgang blir det Ex Phil på NHS.

Grugleder meg til hektisk høst med ny lærdom.

Ha en fin lørdag❤

Lyngdal❤

I Rogaland har “alle” en eller annen tilknytning til Lyngdal. 

Det er jo ikke rart når en så fin plass finnes i så kort avstand fra Stavanger.

Jeg har også tilknytning til Lyngdal i form av familie. Når jeg var liten besøkte vi oldemor og oldefar på gården. Jeg husker ennå hønene på tunet, den mørke og avstengte bestestua og resten av huset.

Når de døde på tidlig 80 tall, ble huset brukt som hytte. Mormor og søster med familie delte alle på huset frem til diverse familie medlemmer bygde hytter rundt på gården.  

Og barndommens turer til Åmland med storfamilien har gjort meg rik på gode relasjoner og ufattelig mange gode minner om mine besteforeldre,søskenbarn,tanter og onkler.

Mine foreldre overtok etterhvert huset og det er her jeg og mine hører til. Det er noe eget med å være her, kan trekke pusten og senke skuldrene.

Huset har fått oppgradering de siste årene men sjelen er intakt.

Alle jentene mine elsker å være her, men det er nok den eldste som har størst tilknytning til stedet. 

Og nå har vi to hatt verdifull tid sammen her og det kan absolutt gjentas❤

Så Åmland og Lyngdal er litt hjem og det vil det nok alltid være i min og neste generasjon.

Nå er det siste dag i denne omgang og sola skinner.  Så denne dagen skal nytes.

Ha en fin dag og skap gode minner ❤

PUSTEROM..

Hørt sangen Pusterom til Erik og Kriss?

En av mine favoritter og tittelen passer bra til oss nå.

Ting går bedre, mye bedre og det føles fantastisk godt å skrive det.

Det er mye som har falt på plass og vi har kommet et stort skritt videre mot fungerende løsninger.

Vi er ikke i mål, men målene endrer seg stadig så hvem vet om vi noengang kommer i mål.

Så sommerferien har åpnet opp for et pusterom og en sårt tiltrengt pause.

Jeg har funnet energien min og optimismen min igjen.

Har gjenopptatt trening iform av hjemmetrening som fungerer optimalt for meg. Mer om det i et annet innlegg.

Nå skal jeg nyte sola og lese nok en god bok.

Ha en fin dag og ta vare på lyse dager ❤