Vi er forskjellige du og jeg, men vi har til felles at vi setter barna våre foran oss selv.

Det er en ganske betingelsesløs kjærlighet fra en mor til sitt barn, uansett hva som skjer så ligger den i bunn.

Jeg har ikke alltid sett hvor mye du har gjort for meg og min bror, men nå som voksen så gjør jeg det.

Min mamma var hjemme når jeg kom hjem fra skolen, noe jeg synes var skikkelig kjipt til tider når de andre kunne låse seg inn og være “store”.

Idag ser jeg at det å ha deg hjemme, bli møtt at lukten av nybakt brød eller bare det at noen spurte hvordan dagen hadde vært har gitt meg en god ballast i livet.

Det samme prøver jeg å gi til mine barn.

Du kjøpte sjelden noe til deg selv, og gikk langt for at spesielt jeg skulle få de klærne jeg ønsket meg mest av alt.

Jeg er nok litt flinkere til å kjøpe til meg selv.

Når vi startet å danse sportsdans så stilte du og pappa opp på absolutt alt og var fantastiske støttespillere.

Du og pappa har støttet meg gjennom mange ting og dere har vært fundamentet mitt som har gjort at fordi om det føltes som om verden falt fra hverandre så tok dere imot meg.

Det håper jeg at vi også kan være for våre tre jenter.

Nå er du en fantastisk mormor, stiller opp og jentene vet at de er alltid velkomne hjem til dere.

Hva skulle vi gjort uten deg?

Takk mamma ( og pappa) ❤

Rikdom kan være så mangt, og jeg er rik på mange ting som ikke har med penger å gjøre.

Jeg er blant annet rik på mennesker, venner og familie som betyr utrolig mye.

Og jeg vet at jeg er heldig.

Det er så mange forskjellige lag i vennskap, men alle er like viktige og alle gir så mye på hvert sitt plan.

I bunn ligger de du har kjent nesten hele livet, de som kjenner fortid og vet hvilke endringer som skjedde når i livet. Det er trygt og godt. Lever veldig forskjellige liv på mange måter, men vi er så trygge i basen vår at det går fint.

Så kommer de som er kommet til etterhvert noen med bakgrunn i felles studier, noen i jobb, noen via andre venner og de som bare seiler inn i livet på rett tidspunkt.

Og jeg er så glad for hver en av dere. Fantastiske flotte mennesker i alle aldre, former og kjønn. Noen går det lenge mellom hver gang jeg ser, noen bor ikke en gang i landet og noen vet jeg aldri om jeg fysisk ser igjen men dere er i tankene mine.

Takk for at akkurat du er der nå jeg trenger deg og jeg håper jeg er her når du trenger meg ❤

Det er noe jeg prøver å være mer bevisst på å si til meg selv og jentene mine.

Som mor så er det viktig for meg at jentene mine vet at de er gode nok og innsatsen de gjør er GOD nok.

Det å ha jenter innebærer mange interessante observasjoner, de blir målt på en helt annen måte enn gutter og da gjerne på utseende. Og dette fra de er bittesmå.

Først er det i barselgrupper, der er de heldigvis for små til å få det med seg. Så starter de kanskje i barnehage, der får de også komplimenter for utseende, da spesielt hvis de har kjole og noe fint i håret. Jeg har mer enn en gang frest innvendig når en av dem ble møtt med : ” så fin du er i kjole og med fletter”, for det hadde jo holdt i massevis å si: ” så kjekt å se deg igjen”.

Den episoden som sitter best i var nå jeg hadde mine to yngste med og stoppet for å si hei til en bekjent, og denne bekjente kommenterte høyt og tydelig foran jentene hvor nydelig hun ene var og at hun tydelig var skjønnheten i familien. Samtalen ble avsluttet og jeg gikk derfra med en vemmelig smak i munnen. Slikt er ikke greit.

Jentene våre trenger å få bekreftelse på at ting de gjør bra fra tidlig alder, og ikke bli bedømt på utseende. Det de gjør er godt nok!

For hvor mange av oss har ikke tatt dårlige beslutninger kun for bekreftelse på at vi er gode nok, jeg vet jeg har det i ungdommen. Men i min ungdom fantes ikke sosiale medier.

Og nå er det etter min oppfatning ennå verre, vi skal være superfit, se 20 år yngre ut enn det vi er, ikke ha grå hår, bak alt fra bunn av, lag middag helst av innhøsting fra egen hage, jobb og vær selvstendig men ikke jobb så mye at ungene ikke ser deg. Vær med venner, vær med partneren, reis på ski, reis til syden og ikke glem å realisere deg selv og alt dette med et smil om munnen.

Og har du ikke partner eller barn, så må du jo være på leting etter den rette. For det er en sprø oppfatning der ute at du kan jo ihvertfall ikke være singel.

Stopp denne galskapen! DU er GOD nok som du er, ikke etterstreb noe som ikke er deg i utgangspunktet. Liker du å trene, ja så tren for din egen del. Liker du botox, ja så ta det hvis det er det rette for deg, men husk at du er god nok uten også.

Tenk på når du lo sist, når hadde du det skikkelig morsomt og satt igjen med den gode følelsen av glede. Du tenkte nok hverken på vekt, rynker eller grå hår i det øyeblikket.

Jeg har hoppet av dette kjøret og etter jeg fylte 40 år, så har jeg fått en litt gi f… holdning til ganske mye. For etter mange år så har jeg innsett at jeg er mer enn god nok. Jeg har både mann og venner som forteller meg det, men det hjalp jo å lytte og ta det innover seg i tillegg.

Jeg farger ikke håret lengre, har sluttet å bruke linser daglig og har tatt et standpunkt om kosmetiske inngrep og injeksjoner. For hvordan kan jeg vise jentene mine at de er gode nok hvis jeg skal fikse så mye på meg selv?

Og ja, jeg har fått kommentarer på de grå hårene noe som igjen er frustrerende, for jeg er jo meg både med og uten de grå hårene.

Vi må gå foran og si at det er greit å være seg selv. Og stå for det.

Det er et stort tema og kan skrives mye om det, men husk at døtrene våre gjør ikke som vi sier men som vi gjør. Snakk om selvfølelse, snakk om å ha tro på seg selv og snakk om dette at alle kan ikke være flinke til alt, men alle er veldig flinke til noe.

Og til dere guttemammaer: Lær sønnene deres å behandle mine døtre med respekt og ha tro på seg selv 😉

Edit: Jeg vil bare klarere at jeg selvfølgelig lærer jentene mine å respektere alle både jenter og gutter. Og at jeg mener at begge kjønn skal ha lik respekt for hverandre.