Vi er forskjellige du og jeg, men vi har til felles at vi setter barna våre foran oss selv.

Det er en ganske betingelsesløs kjærlighet fra en mor til sitt barn, uansett hva som skjer så ligger den i bunn.

Jeg har ikke alltid sett hvor mye du har gjort for meg og min bror, men nå som voksen så gjør jeg det.

Min mamma var hjemme når jeg kom hjem fra skolen, noe jeg synes var skikkelig kjipt til tider når de andre kunne låse seg inn og være “store”.

Idag ser jeg at det å ha deg hjemme, bli møtt at lukten av nybakt brød eller bare det at noen spurte hvordan dagen hadde vært har gitt meg en god ballast i livet.

Det samme prøver jeg å gi til mine barn.

Du kjøpte sjelden noe til deg selv, og gikk langt for at spesielt jeg skulle få de klærne jeg ønsket meg mest av alt.

Jeg er nok litt flinkere til å kjøpe til meg selv.

Når vi startet å danse sportsdans så stilte du og pappa opp på absolutt alt og var fantastiske støttespillere.

Du og pappa har støttet meg gjennom mange ting og dere har vært fundamentet mitt som har gjort at fordi om det føltes som om verden falt fra hverandre så tok dere imot meg.

Det håper jeg at vi også kan være for våre tre jenter.

Nå er du en fantastisk mormor, stiller opp og jentene vet at de er alltid velkomne hjem til dere.

Hva skulle vi gjort uten deg?

Takk mamma ( og pappa) ❤