Et skoleår går mot slutten og utgangen på året er annerledes enn det jeg så for meg og håpet på.

Det har vært et skoleår med oppturer og nedturer, fra skole hver dag til ingen skole i det hele tatt. Nå er vi heldige og har et godt team rundt oss.

Men hadde noen sagt til meg ifjor at neste år at ord som ansvarsgruppe, hjelpemidler, støttekontakt, koordinator skulle være i vårt hverdagsliv hadde jeg nok stilt meg undrende til det.

Livet blir til mens man lever, men vi har alle noen tanker og forhåpninger om hvordan det skal bli. Er det en ting jeg har lært det siste året med skolebarn er at det blir ikke slik.

Dette bildet fra turen idag symboliserer hvordan jeg har det akkurat nå:

Langt bak i skodda ligger det jeg ser klart hver dag. Mot dette punktet går stien, opp og ned, rundt knauser, svingete og noen ganger rett frem.

Ifjor trodde jeg at jeg så målet klart og tydelig, og at stien var litt svingete.

Nå er målet uklart og jeg vet ikke hva som venter rundt neste sving. Frem til nylig har jeg vært brennsikker på at fulltidstudie til høsten skulle gå fint, det tror jeg dessverre ikke går nå. Så jeg starter i det små med de nødvendige studiepoengene og satser på at neste høst er det litt mer klart. Hagedesignjobbing er minimert og det samme er alt annet som har med jobb å gjøre.

Det sosiale trodde jeg også skulle vært tilbake til det som var normalen tidligere, det er det heller ikke. Jeg gir avkall på mye, takker nei og prioriterer etter dagsform.

For noen dager er lyse og fine, andre veldig mørke.

Dette er en relativt ny situasjon for meg å være i, så når noen tar seg tid til å ringe og spørre om jeg vil være med så blir jeg takknemlig.

Og aller mest takknemlig for at jeg kan si nei og vite at jeg blir spurt igjen.

Dette skoleåret har krevd vanvittig mye og kostet mye, for alle sammen.

Den hverdagen vi kjente vet jeg ikke om vi noengang får tilbake. Vil vi ha den tilbake?

Det vet jeg heller ikke. Men det jeg vet at langt der fremme er det håp om at skodda letter og at fremtiden trer frem klar og godt synlig. Men veien dit innebærer mer opp og ned og mange svinger. Så en dag om gangen.

Ha en fin langhelg ❤

Et hjertesukk…

Noen dager så skulle jeg ønske at det var som “alle” andre har det.

Fulltidsjobb, tidsklemme og barn som knapt var innom hjemme for å spise og si hei.

Men så er det jo slik at man får oppgaver her i livet og dette er min.

Noen dager er det langt opp og vanskelig å se en ende på ting, men jeg vet jo av erfaring at etter ned går det opp igjen også.

Og som jeg sier til andre, kan ikke sette pris på gode ting hvis vi ikke kjenner litt på det som ikke er fullt så godt innimellom.

Tar fatt på oppoverbakken jeg..

Det har gått unna siden sist, og nå er det beina høyt og en rolig avslutning på uka.

På fredag hadde jeg to entusiastiske døtre med på tur til familien i Danmark. Vi tok Fjord Line fra Risavika med lugar. Behagelig reisemåte og ungene var i hundre, men sovnet utrolig nok og sov helt til frokost før ankomst i Hirtshals.

I Danmark gikk det slag i slag med masse familie og hyggelig samvær.

Bodde på et sentralt og hyggelig hotell midt i Vejle sentrum. Flott parkområde der ungene fikk ut energi.

Ble positivt overrasket over hvor godt jentene taklet alle de forskjellige setningene på turen og hvor flinke de er å ta vare på hverandre ❤

Vi var gjester i fin konfirmasjon på søndag. Spennende og annerledes i dansk konfirmasjon i forhold til norsk.

Tre retters middag med vin til hver rett og champagne til velkomst. De har ikke kakebord slik vi har og i min familie er det slik at er du konfirmert blir du tilbudt alkohol. En annerledes tankegang.

Konfirmanten var uansett fornøyd med dagen sin og vi var glade for å få lov til å være gjester.

Mandag måtte vi innom onkelen min som egentlig er pensjonist men klarer ikke helt å være det. Nå har han kjøpt nye kyr og gjenopptatt det i tillegg til økologisk landbruk samt kunstnervirksomhet. Vi elsker å besøke ham i flotte omgivelser.

Etter lunsj med storfamilien bare det videre til Hirtshals og hjem med nattbåten . Vi hadde fantastiske dager med familien og gleder oss til neste tur i sommer.

Og vi var hjemme igjen 16.mai tidlig på morgenen.

Og etter forberedelser store deler av dagen kunne vi ta imot gjester til lunsj idag 17.mai. Alle bidro og vi hadde det veldig koselig.
 Etter dispensasjon fra “tog gåing” idag hadde vi en mindre stressende 17.mai enn vanlig og en flott dag avsluttet med kaker sammen med naboene.

Så nå er det kun to dager til helg og det trengs.

Nå har vi hatt godt av en pause fra hverdagen og trekker pusten til ny innsats.

Håper alle har hatt det fint og husk å være snill med de du er glad i❤