Denne setningen er en utfordring for mange.

Jeg har tenkt på dette lenge og det er noe som forundrer meg stadig vekk hvor nærgående spørsmål mennesker kan stille hvis jeg takker nei til alkohol.

Det er få som sier; Ok og går over til noe annet. Overraskende få faktisk.

Nå skal jeg først forklare hvorfor jeg takker nei til alkohol i de fleste anledninger. For jeg tar gjerne et glass med god champagne men jeg stopper etter det ene.

Og det er fordi jeg blir fysisk syk av alkohol.

Jeg blir så fyllesyk av små mengder alkohol at hvis jeg skal velge å drikke en kveld ,så må jeg ta høyde for at jeg ganske sannsynlig tilbringer påfølgende dag i vater med minimalt med næringsopptak og mengder med oppkast.

Og jeg kan love deg at det sitter i lenge og at terskelen for å takke ja til en helaften med alkohol er etter hvert altfor høy.

Men dette er ikke et problem for meg, for jeg har det like gøy uten alkohol. Smaken av god rødvin og andre ting er et savn, men ikke alkoholen.

I helga så danset jeg i mange timer og det jeg drakk var vann og litt brus. Hadde det helt fantastisk, kjørte hjem og var i fantastisk form dagen etterpå.

Så hva er nødvendigheten med dette innlegget da? Siden jeg er fornøyd og ikke har problemer med dette?

Det er spørsmålene, at andre mennesker føler at de har en rett til å kommentere og argumentere over det jeg har valgt. For jeg har valgt for min egen del.

Men hva med alle de som ikke har et reellt valg?

Hva med de som kjemper mot lysten og trangen til alkoholen hver dag, 24 timer i døgnet 365 dager i året?

For de får samme spørsmålene og den vennlige tvangen: ” men du kan jo ta ett glass?”

For det er så mange som i beste mening har lyst til å finne “løsningen” slik at jeg kan drikke slik som dem. Hvorfor det vet jeg ikke helt, men noen har et behov for at alle andre i samme selskap må drikke som dem.

Og jeg takler det, men det gjør kanskje ikke han eller hun som feirer sin edru periode og våget seg ut i en sosial sammenkomst med alkohol og kanskje for første gang.

Dette kunne jeg bare ha holdt inne i meg, men i sommer traff vi familie både her og der. Og et av våre familiemedlemmer feiret et år som edru for tre uker siden.

Et knalltøft år og kampen fortsetter. Jeg er veldig stolt over henne og det vet hun.

Og her er det barn involvert, som ikke vinner på at noen har veldig lyst til at mammaen bare skal ta seg en øl.

Dette er et av flere familiemedlemmer som dessverre har det tøft med rusmidler. Og det er flere som ikke er edru og det er barn som ikke har det greit på grunn av dette.

Så min oppfordring idag er: Neste gang noen takker nei til alkohol, ikke still spørsmål men snakk om noe annet.

 

Ha en fin tirsdag ❤