Det er fantastisk med vennskap. Vennskap med mange lag, da er det alltid et lag som passer best for dagen som ikke er så bra.

Idag er en sånn dag der en times god prat føles som terapi på resept.

Veldig takknemlig for at jeg er så heldig at jeg har noen av disse fantastiske menneskene i mitt liv.

God fredag💕

I tråd med mitt innlegg om Facebook så har tankene spunnet videre. Kraftig inspirert av godeste Ane Hagen sitt innlegg på sin blogg  om deling på Facebook. 

Facebook har endret seg veldig på de 11 årene jeg har vært et medlem av det samfunnet, fra å være et sted med rom for personlige statuser om noe så banalt som jeg hva jeg hadde til middag og deling av private bilder. Nå er det et kommersielt sted i mye større grad enn tidligere. Det er også blitt et sted for å innhente informasjon og finne grupper av mennesker som er i enten samme situasjon som deg selv eller har felles interesser som deg.

Og det er jo en genistrek av Facebook for det er jo ennå vanskeligere å logge av nettopp på grunn av all den nyttige informasjonen som kan innhentes. Men så er det denne gylne balansegangen mellom bruk og misbruk.

Og her kommer jeg tilbake til det Ane skriver om i bloggen sin. Nå når de fleste vet hvordan Facebook fungerer, så er det hver enkelt deler gjennomtenkt på en eller annen måte. Jeg får mange flere klikk på bloggen når den deles på Facebook og spesielt med offentlig status. Og det er jo det jeg ønsker.

Men så deler jeg også saker som jeg synes er viktig og der er det lite respons. Hvorfor det? Er det ikke personlig nok eller er det for alvorlig?

Men jeg ønsker jo å signalisere ting med det jeg deler enten på den ene eller andre måten.

Og det gjør de fleste av oss. Hver gang vi deler noe i status feltet eller sjekker inn et sted så er det fordi vi forteller noe om oss selv til de i samme samfunn som oss.

For hvor interessant er det egentlig at jeg er på trening, på sykehuset eller i Dyreparken?

Det er jo revnende likegyldig, men det har jo vært slik en stund at vi alle skal vise hvor interessante liv vi har ved å dele “ALT” hele tiden. Fra mat vi spiser til ting vi gjør.

Men jeg kjenner at jeg er mettet og tar meg selv i å tenke oftere og oftere; er dette nødvendig å dele med andre? Har det noe å si for andre?

99 % av tilfellene svarer jeg nei til meg selv.

Så hva ønsker jeg å signalisere med dette innlegget, for det er jo en hensikt bak det.

Egentlig ikke noe mer enn at jeg har startet en prosess der jeg ønsker å frigjøre tiden jeg bruker på sosiale medier til noe annet og mer nyttig.

Og for meg er det en vanskelig prosess for jeg har vært ganske hekta på spesielt Facebook.  Men jeg er igang og jeg skal nok klare å kutte ned.

Jeg ønsker også å få tilbake den gode praten med mennesker rundt meg og ikke at vi allerede vet “alt” om hverandre via FB.

Og hva er responsen jeg ønsker på innlegget?

Det er jo selvfølgelig at dere er enige med meg og gir meg en virtuell klapp på skulderen 🙂

Ha en fin dag videre både IRL og på nett 😉