I fem måneder har jeg hatt en hverdag uten medisiner. Det har vært fantastisk.

Jeg var så lettet den dagen i februar når de sa jeg kunne slutte.

Men gleden varte ikke så lenge. I mai fikk jeg en telefon om at de hadde diskutert og kommet frem til at jeg burde starte med vedlikeholdholds behandling.

Den immundempende medisinen er på vei ut av systemet og da er det ingenting som hindrer sykdommen i å bli aktiv igjen.

Så jeg må tilbake på sprøyter. Og oppstart var etter vaksinasjon.

En gang i uken og dobbel dose av det jeg hadde.

Og selv om min fornuftige del av hjernen skjønner hvorfor, så skriker mye i meg nei.

Nei til kvalme og dårlige dager,

nei til å planlegge rundt medisindager,

nei til den ukentlige påminnelsen om at jeg ikke er frisk.

Det er noe dritt.

Så det var dagens syt.

Nå er det bare å lete på bunn etter motivasjon til å sette den sprøyta.