Håp for en kontrollfrik?

Mange som kjenner meg vet at jeg er særdeles glad i å ha kontroll, helst på alt og alle.

Og til stor irritasjon for de som ikke liker å leve slik, deriblant min kjære mann.

Det resulterer ofte i at når jeg burde be om hjelp så gjør jeg ting selv, for det er umulig å slappe av før det er gjort.

Det kan være helt idiotiske ting som at en nøkkel er lagt på plass, har klærne blitt brettet på riktig ( min) måte, har ting blitt gjort i rett rekkefølge osv.

Det resulterer i at jeg stresser og ofte over helt unødvendige ting.

Hvorfor det er slik? Når ting blir overveldende blir det ennå viktigere å holde på det som kan kontrolleres.

Men nå er det på tide å gi litt slipp, for min egen helse sin skyld så må jeg øve på å stole på at andre klarer seg uten meg.

Helt utrolig, men de gjør faktisk det!!

Så nå øver jeg hver dag!

Og den største testen her er jobb. Men den fantastiske gjengen min gjør en strålende jobb og da kan jeg gjøre jobben min med å bli bedre igjen.

For det er jo ikke noe vits å bruke energi på å bry meg med ting jeg ikke kan kontrollere for øyeblikket.

Hjemme prøver jeg hardt, men her er det vanskeligere. Det hadde vært enklere hvis alle bare gjorde som meg😄

Tror du det er håp?

Kan jeg etterhvert kalle meg tidligere kontrollfrik?

Erfaringer på samme området, så er det kjekt med tips.

Ha en fin dag videre

I kjelleren en tur…

Mange miksede følelser og mange tanker som må ut av hodet mitt.

Tilbakefall , det ordet i kombinasjon med EGPA er no dritt.

Og det kjennes ganske kjipt ut også, jeg er gåen i kroppen, hodet, pusten og bihulene. Jeg husker nå hvordan det å være syk føles og jeg er ganske lei.

Har hanglet siden begynnelsen på august med vonde bihuler, men prøvene i midten av august var fine.

Er blitt verre og sjekk av bihuler bekreftet det. Det er forverring.

Blodprøvene nå viser en økning på alle de verdiene som helst ikke skal øke.

Så hva betyr det i realiteten?

Jeg har fantastisk lege som har tatt tak i dette kjapt, skal inn til to intravenøse behandlinger på to uker som er ganske aggressivt. Det er for å slå dette ned igjen.

Jeg må igang med en annen medisin enn metex, for det blir jeg så dårlig av og så satser jeg på at innen kort tid så føler jeg meg mye bedre.

For dette er ikkenoe kult.