Hva nå?

Det spørsmålet surrer mye i hodet.

Hva gjør jeg nå? Hvor går veien videre herfra?

Jeg er jo ikke den første i verden som går på en smell og dessverre ikke den siste.

Tror jeg må bruke litt tid på de spørsmålene.

Har startet med to bøker og den ene har truffet godt disse dagene.

Den boken er akkurat det jeg trenger nå.

Og etter å ha ryddet i kalenderen, fjerner det som kan fjernes så er jeg et lite stykke på vei.

Sakte men sikkert ❤️

Første skritt: Å erkjenne tingenes tilstand

Jeg er sliten.

Rette ordet er vel veldig sliten og det sitter langt inne å innrømme det for meg selv.

Jeg vet ikke hvem jeg er lenger, for jeg har ikke gitt meg selv plass på veldig lenge.

Og det er tungt å innse det, kroppen har vel innsett det før hodet.

For første gang på veldig mange år er jeg helt alene. Og det var på tide.

Takknemlig for at jeg kan sette meg i bilen og låse meg inn i huset her og endelig puste.

For de siste fem årene har vært tøffe. Med egen sykdom, barns sykdom og livet generelt har det blitt for mye.

De to siste årene har vært veldig tøffe og jeg har på en måte nesten utslettet meg selv for å kunne overleve.

Men nå må jeg ta tak, jeg har startet med å faktisk ta innover meg at nå må jeg stoppe, for veggen er ganske nærme.

Så får disse dagene alene med tankene være starten på å finne tilbake til meg selv.

Tenker det blir bratt som her, men etter ned går det opp. Og med gode mennesker i mitt hjørne så kommer dette til å gå bra.

❤️

S A V N

Jeg savner livet mitt.

Savner friheten, muligheten til å være impulsiv.

Jeg savner muligheten til å skrive det jeg vil på denne bloggen uten å være redd for at andre misforstår.

Savner det å være frisk. Frisk og full av energi.

Savner veldig å ha en kropp som fungerer og som ikke er avhengig av medisiner.

Savner det å kunne slippe å passe på alle andre før meg selv.

Savner det å slippe å ta så mange hensyn.

Savner å gå på tur alene, det er faktisk stor forskjell på å gå alene og med en hund.

Savner å ha muligheten til å skru av telefonen og ikke være tilgjengelig.

Savner veldig å bare kunne gå i seng når jeg er trett.

Savner tid for meg selv.

Savner livet mitt og føle meg som meg ❤️