Blir du frisk?

En måned er gått siden jeg havnet inn på akutten.

Det føles som jeg har vært i en storm av informasjon etter det. Og ikke minst har det satt igang ganske mange tanker i hodet og nye tankesett må formes.

Et spørsmål som dukker opp er : Blir du frisk?

Og svaret er ikke ja eller nei.

For nei, jeg blir ikke frisk i ordets forstand siden det er en kronisk sykdom.

Men samtidig kan jeg bli symptom fri og det er jo så nærme frisk jeg kan komme.

Og det er jo lyset i tunnelen der fremme, og jeg trenger lyset.

I mitt hode må ting endres. Jeg er ikke frisk nok til alt jeg har lyst til å gjøre ( ennå).

Jeg kan ikke gå lange turer i kjapt tempo. Har ikke trent styrke siden september og yoga siden begynnelsen på oktober. Det er så mye jeg har lyst til, men jeg kan ikke.

Har heller ikke vært på jobb på altfor lenge.

Det er også en overgang med alle medisinene, det er mange tabletter hver dag som medfører bivirkninger. Så hvis du ser meg og lurer på om jeg er blitt rundere så stemmer det. Søvn er mangelvare og når alle nervene finner ut de skal våkne litt innimellom så kjennes det godt. Og denne uken skal jeg læres opp i å sette sprøyter på meg selv.

Og dette er hverdagen min ihvertfall ett år frem i tid. Så er det ett år om gangen.

Hadde noen sagt at det var her 2017 skulle ende så hadde jeg slitt med å tro på det.

Det er kanskje like så greit vi ikke vet hva morgendagen bringer.

Men samtidig så er det jo slik at jeg er jo fremdeles meg, bare med noe i tillegg. Jeg har ingen planer om å forbli her.

img_20171203_130445_251929485508.jpg

 

 

På lørdag gikk jeg første turen langs sjøen siden begynnelsen på oktober. Og gikk samme turen søndag og idag. Den mestringsfølelsen er fantastisk.

Og takket være min klippe av en mann så er hverdagen god.

For turene med denne lille karen er den beste terapi som finnes for kropp og sjel. Det har vært et stort savn.

img_20170211_111143_546.jpg

Jeg har også planer om å trene styrke igjen iløpet av kort tid for målet er at jeg skal tilbake både i styrke og kondisjon. Yoga må dessverre vente en stund på grunn av nerveskadene i foten. Men en vakker dag helt plutselig er jeg tilbake der også.

Og det er jo positive ting med denne rekonvalesensen også.

Jeg har lært meg å strikke votter.

Har lært meg å hekle hjerter.

Jeg har lært meg å legge lista veldig veldig lavt og bare slappe av.

Har lært å ta dag for dag.

Jeg har lært at jeg har mange mange mange gode mennesker rundt meg ❤

Nå skal jeg blogge om andre ting enn sykdom fremover for jeg er ikke sykdom, jeg er meg.

De beste ønsker om fine desember dager til deg og dine ❤

 

 

 

JUL<3

Føler meg rett og slett snytt iår med at fjerde søndag i advent er på julaften!

Går jo glipp av nesten en hel uke med jul….

Men nei, gjør ikke det for her er huset ferdig pyntet og vi er klar for desember.

Elsker juletrær og varierer tema etter humør og år.

Iår har vi etter denne høsten behov for at ting er rolig og koselig.

Så i stua har vi et koselig tre med fokus på rødt og gull, samt litt nostalgi.

Danske og norske flagg hører med.

20171126_235943

Men i gangen har jeg et ekte bling tre, elsker denne stilen også. Jo mer jo bedre.

20171127_000112

Og på trappa har jeg pyntet med lykter og lys.

20171127_191958

Nå er julekortene bestilt. Gavelister påbegynt og jeg føler endelig jeg har hodet over vannet på en lang stund.

 

Nyt denne mørke tiden med koselige forberedelser.

 

Ha en fin adventstid ( fra søndag av 😉 )

Hverdagsliv <3

Jeg er en som er veldig glad i hverdagen.

Men nå om dagen er det en slik barnlig glede over alt som har med hverdagen å gjøre, bake , vaske, brette klær , vaske opp og alt annet som følger med.

At jeg skulle sette så stor pris på å komme tilbake i normalt gjenge overrasker meg, men det begynner også å gå opp for meg hvor dårlig jeg faktisk har vært.

Idag har jeg nådd første lille mål, en liten tur med hunden i nydelig kaldt vær. I sakte tempo og ikke langt men det var en tur.

Så hurra hurra for hverdagen, setter umåtelig stor pris på å kunne si at den er tilbake.

Og forhåpentligvis med tålmodighet så er det ikke lenge før jeg kan gå her igjen:

wp-image-1879274045

Det er neste delmål.

Ha en fin dag ❤

Takknemlig ❤

Takknemlig er et ord som rommer mye.

Jeg har hatt ei uke hvor jeg virkelig har fått føle på kroppen hvordan det er å være pasient.

For en stund tilbake skrev jeg er rent syteinnlegg om hvor drittlei jeg var av å være syk.

Fra første astmatiske bronkitt i mai har jeg slitt med helsa. Fra midten på august har det bare gått nedover.

Eksamener og forelesninger har gått fløyten. Halloween gikk meg hus forbi og de tre siste ukene føler jeg virkelig ikke har eksistert.

Forrige uke ringte min fantastiske fastlege for å høre hvordan det gikk. Og nå hun hørte utviklingen med en stadig mer lammet fot i tillegg til dårlig form så fikk jeg streng beskjed om å kjøre til legevakt for sjekk.

Det gikk ganske kjapt derfra og til akutten. Der traff jeg flere leger på en time enn jeg har i hele mitt liv.

Det er lite tvil om at de var bekymret og de arbeidet veldig effektivt.

Så forrige onsdag endte jeg opp innlagt på SUS.

Takk og pris for et fantastisk team her oppe og på et døgn landet de på en foreløpig diagnose og kunne starte medisinering.

Det som er det utrolige her at hele den tunge høsten viser seg å være symptomer på sykdommen.

Til og med astmaen og allergien er symptomer som jeg allerede har hatt i flere år.

For de som lurer heter diagnosen Churg-Strauss syndrom.

Det å få en diagnose som er relativt sjelden og i tillegg kronisk er jo en overgang. Jeg får høye doser med kortison og må medisineres fremover.

Men det er en diagnose som kan leves med og jeg blir bedre for hver dag.

Nå får jeg testet tålmodigheten fremover for dette kan ta tid.

Så i bunn og grunn er jeg heldig.

Er blitt ivaretatt fra første stund og de fant ut av det raskt.

Så jeg kjenner på takknemlighet om dagen. Takknemlig for at jeg er utskrevet. For alle som har tenkt på meg. For bok som reddet dagen på sykehuset, sjokolader , deilige ullstrømper som varmer både hjerte og kropp, gode kjeks, nydelige blomster og for hjelp med kjøring og ikke minst tur med hunden.

Det er godt å vite at vi kan be om en håndsrekking og at noen står parat til å ta imot.

Takk❤

Endelig Halloween!!

Like sikkert som at debatten om julen starter for tidlig i butikkene kommer diskusjonen om Halloween.

Og det er mye rart som dukker opp i diverse fora angående Halloween.

Her i huset digger vi 31.oktober.

Jeg syns denne årstiden er så mørk at jeg har lykter og gresskar på trappa hele oktober.

Jeg ble nok påvirket av den amerikanske naboen som feiret hvert år. Når eldstejenta var liten ble vi invitert med på gresskarutskjæring og dekorering av cookies.

Så vi har feiret de siste femten årene og heldigvis så liker mannen min det like godt som meg.

Vi pynter og syns det er kjekt å forberede til denne kvelden.

For mine barn er det ikke godteriet som er i fokus men heller det å lage noe som kan begeistre andre.

De siste årene har vi sakte men sikkert bygget ut kirkegårdstemaet vårt. I år blir det ennå mer utvidet.

Det er mange som er uenige i feiringen fordi det er en ny tradisjon. Heldigvis så kan vi velge å ta til oss nye impulser og dele gleden med ungene.

Og så er det viktig å respektere de som ikke feirer. Men det er rom for begge deler.

Så ha en flott Halloween på tirsdag❤

Hva nå?

Dette kan kvalifiseres som et syteinnlegg. Så er du advart.

Det er mye som kan sies om det å bli eldre og god helse. Noe kan styres og forebygges dessverre ikke alt.

Tidligere i år sånn rett før sommeren hadde jeg etablert nye og gode vaner. Gikk langt og effektivt hver dag, med god effekt på kondisjon. Ble sterkere og smalere. Og det gjør noe med selvfølelsen å mestre ting.

Så kom smertene i foten. Diagnosen ble betennelse i akiless med tilhørende forbud mot gåturer. For en nedtur! Dritkjipt og virkelig demotiverende.

Jeg fortsatte med styrketreningen og fikk fremdeles litt fremgang.

Så ble jeg forkjølet. Og den uskyldige sommerforkjølelsen utviklet seg til astmatisk bronkitt som varte i seks uker. Ingen trening og lite tur.

I kjølvannet av all hostingen ble det jammen noen muskelspenninger også.

Men jeg følte at nå begynte et å snu..

Så ny nedtur denne uken.

Etter smerter og følelsen av at fingrer og fot dovner vekk, så blir jeg sendt til mr med mistanke om prolaps.

Hva er lærdommen her?

Sett pris på hver friske og smertefrie dag. Og beste kur for betennelse i akiless? Seks uker astmatisk bronkitt.

Så dette er rent syt for jeg er så drittlei av å ikke fungere. Jeg har håp om at det ordner seg og astmaen kan jeg ikke gjøre så mye med. Rygg kan jeg forhåpentligvis gjøre sterkere

Så til dere med kroniske smerter. En god klem fra meg. Jeg hadde nok klikket hadde det vært meg.

God fredag ❤

Vi må stole på barna våre….

Overskriften traff der den skulle og det samme gjør teksten. Det er et blogginlegg fra 2015 men likevel aktuelt idag.

Source: Vi måste lita på våra barn!

Som jeg tidligere har skrevet så har vi et barn med skolevegring eller skoleangst. Det ble tatt fatt i for sent og nå er returen til “normal” skoledag lang. Unødvendig lang?

Det er jo ikke så lett å svare på for det er ikke jeg som skal gå veien.

Ting går bedre og mye av grunnen er at vi er blitt mer lydhøre. Vi lærer noe som foreldre hver dag og det er så mye jeg skulle ønsket at jeg hadde lært tidligere.

Men det første vi alle kan gjøre er å stole på våre barn.

Undersøk og still spørsmål.

Er det vondt i magen eller er det noe annet?

Hva er det som foregår og hva kan gjøres for å endre det som ikke fungerer.

Og er det noe som ikke stemmer, så vær ditt barns støtte.

For de gjør som vi gjør , ikke som vi sier ❤

 

A L K O H O L fritt takk!

Denne setningen er en utfordring for mange.

Jeg har tenkt på dette lenge og det er noe som forundrer meg stadig vekk hvor nærgående spørsmål mennesker kan stille hvis jeg takker nei til alkohol.

Det er få som sier; Ok og går over til noe annet. Overraskende få faktisk.

Nå skal jeg først forklare hvorfor jeg takker nei til alkohol i de fleste anledninger. For jeg tar gjerne et glass med god champagne men jeg stopper etter det ene.

Og det er fordi jeg blir fysisk syk av alkohol.

Jeg blir så fyllesyk av små mengder alkohol at hvis jeg skal velge å drikke en kveld ,så må jeg ta høyde for at jeg ganske sannsynlig tilbringer påfølgende dag i vater med minimalt med næringsopptak og mengder med oppkast.

Og jeg kan love deg at det sitter i lenge og at terskelen for å takke ja til en helaften med alkohol er etter hvert altfor høy.

Men dette er ikke et problem for meg, for jeg har det like gøy uten alkohol. Smaken av god rødvin og andre ting er et savn, men ikke alkoholen.

I helga så danset jeg i mange timer og det jeg drakk var vann og litt brus. Hadde det helt fantastisk, kjørte hjem og var i fantastisk form dagen etterpå.

wp-image--1128477763

Så hva er nødvendigheten med dette innlegget da? Siden jeg er fornøyd og ikke har problemer med dette?

Det er spørsmålene, at andre mennesker føler at de har en rett til å kommentere og argumentere over det jeg har valgt. For jeg har valgt for min egen del.

Men hva med alle de som ikke har et reellt valg?

Hva med de som kjemper mot lysten og trangen til alkoholen hver dag, 24 timer i døgnet 365 dager i året?

For de får samme spørsmålene og den vennlige tvangen: ” men du kan jo ta ett glass?”

For det er så mange som i beste mening har lyst til å finne “løsningen” slik at jeg kan drikke slik som dem. Hvorfor det vet jeg ikke helt, men noen har et behov for at alle andre i samme selskap må drikke som dem.

Og jeg takler det, men det gjør kanskje ikke han eller hun som feirer sin edru periode og våget seg ut i en sosial sammenkomst med alkohol og kanskje for første gang.

Dette kunne jeg bare ha holdt inne i meg, men i sommer traff vi familie både her og der. Og et av våre familiemedlemmer feiret et år som edru for tre uker siden.

Et knalltøft år og kampen fortsetter. Jeg er veldig stolt over henne og det vet hun.

Og her er det barn involvert, som ikke vinner på at noen har veldig lyst til at mammaen bare skal ta seg en øl.

Dette er et av flere familiemedlemmer som dessverre har det tøft med rusmidler. Og det er flere som ikke er edru og det er barn som ikke har det greit på grunn av dette.

Så min oppfordring idag er: Neste gang noen takker nei til alkohol, ikke still spørsmål men snakk om noe annet.

 

Ha en fin tirsdag ❤

Hvor blir årene av?

Jeg pleide ikke å forstå hva mormor mente med at tiden gikk så fort.

Men i helgen fikk jeg en påminnelse om at årene flyr forbi og plutselig er ungene voksne.

Eldstejenta mi har flyttet ut. Det er en stor overgang for henne og oss igjen her hjemme, men det blir jo en spennende tid for henne og vi har jo vært der engang selv.

Hun bor heldigvis ikke så langt vekke og må nok tåle noen besøk av kontrollfrik mora ❤

wp-image--1037838976

En annen påminnelse denne helgen var på den nye festivalen Utopia.

Først og fremst så var dette en suksess fra a til å, så anbefaler deg å ta turen dit neste år hvis denne musikksjangeren er innenfor det du liker.

Vi hadde det utrolig gøy og tid sammen med venner er jo alltid et påfyll som trengs i hverdag.

wp-image--338707897

På denne festivalen så var jeg og min kjære, fineste kusina mi og gode venner. Og så kommer det som ga meg en vekker.

Kusinemann og barn var DJ er på dette arrangementet.

wp-image-123445493

Og foran scenen sto jeg og danset med venninnebarn. Disse ungene var jo nettopp små!!

wp-image-2113868092

Og her er vi på samme nivå og har en felles festival opplevelse. Og jeg føler meg jo like ung!!

Årene går og det som er fint at jo eldre de blir og jo eldre jeg blir jo flere felles arenaer kan vi møtes på.

Gleder meg til årene som kommer og mange flere opplevelser med disse fine menneskene.

wp-image-482299389

 

 

Ashtanga Stavanger

Når noe bra skjer så er det ment for å deles.

På lørdag fikk Stavanger sitt eget Ashtanga yoga studio i flotte lokaler i Madlakrossen.

Masse lys og varme i gulvet er deilig når det er tid for yoga.

wp-image-283046075

De hadde første åpningsdag på lørdag 19.august og da testet jeg ashtanga for første gang. Mye kjent i fra tidligere timer men kjente godt på kroppen at det er minst et halvt år siden forrige yoga time. Og det har jeg savnet.

Idag testet jeg Yin yoga, en rolig form for yoga som er deilig for en kropp med en del skader og for det om det kan være litt ubehagelig under timen så er det veldig deilig etterpå.

Så hvorfor velger jeg å skrive et blogg innlegg om dette tenker kanskje du?

Det er fordi at hvis du er på jakt etter et sted for yoga så syns jeg du skal prøve dette.

Hjemmesiden deres finner du her http://ashtangastavanger.strikingly.com/

De har også facebook side og instagramprofil.

Anbefales på det varmeste ❤