Trodde jeg kom til å savne det, ihvertfall litt. Men jeg gjør ikke det, ikke det minste.
Har kjent på en frihetsfølelse og en lykke følelse som gir alt mening.
Det høres kanskje litt klissete ut, men jeg kjenner på en takknemlighet og en stolthet over valgene jeg har tatt. Våkner om morgenen og har skuldrene senket.
Det stresset har vært merkbart i kroppen uten at jeg har direkte koblet det til stress i forbindelse med studier. Skal spare dere for detaljer 🙂
Så jeg angrer absolutt ikke. Angrer ikke på at jeg har prøvd og angrer ikke på at jeg stoppet i tide.
Nå skal påsken nytes og deretter skal jeg lage en plan på veien videre.
Ironisk at det er merkedag for sykdommer som min hvert fjerde år, eller ikke.
Litt morsomt egentlig og veldig passende 🙂
Reisen siden diagnose ble satt november 2017 og frem til skrivende stund er vel best beskrevet som mange opp og nedturer.
Akkurat nå er det en miks av både opp og ned. Vi prøver å trappe ned på medisiner igjen, men kroppen har vent seg til langvarig bruk av kortison som demper kroppes egen produksjon av kortisol. Det er blitt testet og skal testes på nytt om to uker.
Jeg har en del mer ubehag i kroppen generelt og er mye sliten. Hvor mye som kan relateres direkte til sykdommen er jo aldri enkelt å vite.
Det som uansett hjelper er å ta de rette valgene med tanke på kosthold, hvile og trening.
Jeg prøver så godt jeg kan og håper det går litt mer oppover snart.
Jeg har tatt avgjørelsen om å slutte nå før det er eksamen og ett nytt emne starter.
Det har vært mange mange mange runder i hodet, sparring med familie og gode venner. Det har vært delt om hva jeg ville velge lenge, men nå når avgjørelsen er tatt så kjenner jeg at det er veldig riktig.
Det har vært drømmen lenge og jeg har styrt med dette av og på siden 2017. Men så har livet endret seg og det siste halvåret har vært en virkelig øyeåpner som har resultert i at all motivasjon er borte.
Men tusen tusen takk til hver og en av dere som har heiet på meg på denne ferden, det har vært fint å ha dere i ryggen.
Det jeg kommer til å savne med student tilværelsen er utvikling, bli utfordret i tankesett, forelesninger med interessante forelesere og emner. Medstudentene mine kommer jeg til å savne veldig, det har vært en av grunnene til at jeg har gått litt lengre enn jeg egentlig var motivert for, så mange fine mennesker.
Det jeg ikke kommer til å savne er eksamen, arbeidskrav, konstante dårlige samvittigheten på å ikke få lest nok, ikke vært mamma nok, ikke vært mormor nok, ikke vært kjæreste nok, ikke vært nok tilstede på jobb osv osv. Lista er lang og det er så utrolig deilig å kjenne at jeg kan trekke pusten godt og vite jeg har masse fritid.
Visste ikke jeg hadde savnet det slik engang.
Nå rydder jeg ut alt av bøker og notater, lukker denne døra.
Gleder meg til bedre tid med alle som betyr masse ❤
Media har vært fulle av det vanlige maset i januar. Slanking og endring og alltid til noe bedre enn du allerede er.
Rart hvordan vi resten av året ikke er den beste utgaven av oss selv, så den må vi finne på nytt hver januar….
Først og fremst så mener jeg ingen skal fortelle noen at de må endre seg for å bli en bedre utgave av seg selv, ingen av oss vet hva andre går igjennom eller hvorfor de handler som de gjør. Trå varsomt.
Men for de av oss som ønsker balanse i livet må nok endre på noe for å få det. Og det er så vanskelig å få til i praksis, det synes ihvertfall jeg.
Har et ønske om å bruke MYE mindre tid på den hersens mobiltlf og heller bruke den tiden på mine nærmeste. Jeg ønsker å komme i gang med trening og kosthold igjen savner veldig å kjenne på følelsen av en kropp som fungerer.
Jeg har startet med små skritt. Hørte nettopp ferdig boka Logg av på Storytel og synes den var en klokt vinklet bok på hvordan få balanse i telefonbruk. Og ikke minst en øyeåpner.
Anbefales hvis du er i sammen situasjon som meg og ønsker en endring, en endring som kommer fra deg selv og ikke fordi samfunnet mener du skal det.
Jeg var veldig motivert for å komme igang med mine daglige gåturer med hunden igjen nå i januar, de er et stort savn og har egentlig ryddet plass i kalenderen for å få det til. Men så dykker det opp litt uforutsette ting som jernmangel anemi og problemer med kortisolnivået etter at jeg sluttet på kortison i desember. Det merkes godt på kroppen med tretthet og muskel/leddsmerter. Håper de får nivået opp og dagene blir litt mer slik jeg så for meg.
Nå kunne jeg valgt å sette meg ned å bare gi opp, men velger å se på dette som en fartshump og litt kjør sakte sone, kommer nok i gang det tar bare litt lengre tid.
I mellomtiden så kan jeg jobbe med det psykiske aspektet av balanse, venne meg til å tenke to ganger før jeg tar opp telefonen og åpner diverse apper.
Jeg kan jo bare vinne på det personlig, med mer tilstedeværelse og bedre kontakt med de jeg omgås.
Nå har jeg startet på ny lydbok og denne er også fin med tanke på endring for egen del. Skal gi en anbefaling hvis den svarer til forventningene.
Nytt år og nytt semester og nye emner. Spennende å ta fatt på nytt år med litt erfaring i ryggen.
Det endte godt, jeg besto semesteret og er veldig takknemlig for det. For erfaringen jeg har tatt med meg fra forrige semester og egentlig hele fjoråret er at ting må planlegges bedre.
Og arbeidet med Julebutikken må fordeles utover flere måneder. Slik at når august starter så er mesteparten av jobben allerede gjort og eksamen kan gå bra.
2023 bød på utfordringer som alle år, men når det går utover de man er glad i så gjør det vondt. Jeg håper at 2024 byr på mindre utfordringer i kategorien som omhandler de nære.
Jeg fikk ikke gått på alle de konsertene jeg ønsket, tilbake til det med planlegging.
Jeg fikk ikke reist så mye til Åmland som jeg ønsket, og jeg fikk heller ikke kommet meg tilbake i treningsrutinen. Første semesteret startet med så tidlige forelesninger at jeg har falt helt ut av det å gå tur tidlig også.
Det jeg fikk dreisen på var det med forlenget nattfaste og mat av råvarer. Vi har kuttet ned på ultraprossesert mat, sukker, brus og startet å lage så mye som mulig fra bunn av. Det merket vi alle på helsa at var en stor fordel. Fikk dessverre et magevirus i september som satt lenge i og satte meg kraftig tilbake på den fronten. Men der skal jeg tilbake igjen nå iløpet av kort tid.
Jeg har besluttet å kutte alt sukker nå i januar, så får vi se om det blir innført igjen.
Alkohol er helt ute av mitt liv, og det er deilig.
Nå er endelig hverdagen tilbake og jeg håper råvarebasert kost, nødvendig søvn, daglige turer, yoga og trening kan få kroppen på rett spor igjen.
Jeg er på nedtrapping på medisiner og det kjennes på kroppen. Satser på at det også blir bedre.
Det ble plan B som kan vise seg å være plan A uten at jeg var klar over det.
Eksamen gikk helt ok og jeg har startet på bachelor som barnevernspedagog.
Et tøft studie der du må gå inn med hud, hår og hele deg. For her berører du det vonde enten du vil eller ikke.
Første emnet er snart unnagjort og i skrivende stund er det to uker til eksamen.
Spennende for det er mye pensum og enormt mye fagbegreper som må huskes.
For fallgruvene er flere og en av de er at du kan alltid litt om temaet på bakgrunn av levd liv. Så må den erfaringen kunne omsettes til barnevernspedagog synspunkt og formuleres deretter.
Parallelt med dette er det full innsats på jobb med å få ferdig Julebutikken. Noe som er et velkomment avbrekk fra fag.
Jeg holder ennå på å tilpasse meg å finne balansen mellom familie, studier og jobb.
Takk og pris for en fantastisk mann som er min store støttespiller og flotte unger som alle heier på mammaen sin.
Fyll inn et passende ord i overskriften kunne det stått først.
Forslag til ord : beste, givende, fantastiske, spennende, slitsomme , takknemlige.
Mamma er en rolle og en jobb 24/7, 365 dager i året i mange år. Jeg er inne i litt 25 år som mamma, så begynner å bli god på å gjøre meg erfaringer.
I de aller fleste perioder en fantastisk fin oppgave.
Men så er det disse gangene når hjertet blør, hodet koker og det er så mye frustrasjon at ingen kan romme det. Og det er ikke alt som skal eller kan deles med andre.
Etter mange år med mye frustrasjon til tider så er en ting sikkert, det blir ikke enklere.
Jo eldre barn, jo større bekymringer og utfordringer.
Det som overrasker meg etter mange år i stormens øye, så går det mer innpå meg enn noengang når det blir røft.
Så det å være mamma er jammen ikke for pyser.
Honnør til oss alle som står støtt og gjør så godt vi kan.
For et år, vet egentlig ikke hvordan det kan beskrives på en enkel måte.
Det har vært høye topper og dype daler.
Det har vært store feiringer og tunge avskjeder.
Det har vært mange fine stunder og mange tunge.
Og bunnen ble nådd.
Hva har jeg lært av året som gikk?
At jeg må sette av enda mer tid til meg selv og gjøre det som er bra for meg.
Aldri for sent å gå i en ny retning.
Prøv ting du ikke har gjort før, kanskje du liker det.
Hverdagsliv 