Ashtanga Stavanger

Når noe bra skjer så er det ment for å deles.

På lørdag fikk Stavanger sitt eget Ashtanga yoga studio i flotte lokaler i Madlakrossen.

Masse lys og varme i gulvet er deilig når det er tid for yoga.

wp-image-283046075

De hadde første åpningsdag på lørdag 19.august og da testet jeg ashtanga for første gang. Mye kjent i fra tidligere timer men kjente godt på kroppen at det er minst et halvt år siden forrige yoga time. Og det har jeg savnet.

Idag testet jeg Yin yoga, en rolig form for yoga som er deilig for en kropp med en del skader og for det om det kan være litt ubehagelig under timen så er det veldig deilig etterpå.

Så hvorfor velger jeg å skrive et blogg innlegg om dette tenker kanskje du?

Det er fordi at hvis du er på jakt etter et sted for yoga så syns jeg du skal prøve dette.

Hjemmesiden deres finner du her http://ashtangastavanger.strikingly.com/

De har også facebook side og instagramprofil.

Anbefales på det varmeste ❤

 

 

Velkommen til hverdagen🌼

Vi har hatt en fin oppstart med skole og jobb etter en god sommerferie.

Og det er deilig å kunne skrive at ting gikk bra. Og her i huset tar vi med de små øyeblikkene av mestring og glede på veien videre.

Hverdagen er noe jeg verdsetter høyt. De daglige rutiner og gjøremål gir meg ro i sjelen.

Nytt for meg personlig er oppstart på UIS i september.

Det ble dessverre ikke Bachelor i sosialt arbeid i denne omgang, men satser på at med full studiepoeng kommer jeg inn neste år. I denne omgang blir det Ex Phil på NHS.

Grugleder meg til hektisk høst med ny lærdom.

Ha en fin lørdag❤

Lyngdal❤

I Rogaland har “alle” en eller annen tilknytning til Lyngdal. 

Det er jo ikke rart når en så fin plass finnes i så kort avstand fra Stavanger.

Jeg har også tilknytning til Lyngdal i form av familie. Når jeg var liten besøkte vi oldemor og oldefar på gården. Jeg husker ennå hønene på tunet, den mørke og avstengte bestestua og resten av huset.

Når de døde på tidlig 80 tall, ble huset brukt som hytte. Mormor og søster med familie delte alle på huset frem til diverse familie medlemmer bygde hytter rundt på gården.  

Og barndommens turer til Åmland med storfamilien har gjort meg rik på gode relasjoner og ufattelig mange gode minner om mine besteforeldre,søskenbarn,tanter og onkler.

Mine foreldre overtok etterhvert huset og det er her jeg og mine hører til. Det er noe eget med å være her, kan trekke pusten og senke skuldrene.

Huset har fått oppgradering de siste årene men sjelen er intakt.

Alle jentene mine elsker å være her, men det er nok den eldste som har størst tilknytning til stedet. 

Og nå har vi to hatt verdifull tid sammen her og det kan absolutt gjentas❤

Så Åmland og Lyngdal er litt hjem og det vil det nok alltid være i min og neste generasjon.

Nå er det siste dag i denne omgang og sola skinner.  Så denne dagen skal nytes.

Ha en fin dag og skap gode minner ❤

PUSTEROM..

Hørt sangen Pusterom til Erik og Kriss?

En av mine favoritter og tittelen passer bra til oss nå.

Ting går bedre, mye bedre og det føles fantastisk godt å skrive det.

Det er mye som har falt på plass og vi har kommet et stort skritt videre mot fungerende løsninger.

Vi er ikke i mål, men målene endrer seg stadig så hvem vet om vi noengang kommer i mål.

Så sommerferien har åpnet opp for et pusterom og en sårt tiltrengt pause.

Jeg har funnet energien min og optimismen min igjen.

Har gjenopptatt trening iform av hjemmetrening som fungerer optimalt for meg. Mer om det i et annet innlegg.

Nå skal jeg nyte sola og lese nok en god bok.

Ha en fin dag og ta vare på lyse dager ❤

God fredag!

Takk for innspill på bøker jeg etterlyste i forrige innlegg 🙂

Tenk at det er fredag allerede, og en deilig uke har det vært som avsluttes veldig positivt på mange områder.

Men idag vil jeg applaudere og heie på folk som tar sats og hopper. Noen satser mer enn andre og fortjener skryt, masse skryt.

På onsdag ble Den store sommerfesten holdt på Forus Travbane med Justin Bieber som trekkplaster. Hadde noen sagt til meg at neste gang vi skulle se han live kom det til å være i Stavanger så hadde jeg ledd godt.

 

IMG_20170608_000836_945

Men de fikk det jammen til! Været var en nedtur og enkelte ting kan forbedres, men slik er det alltid.

Og til sammenligning så var konsertopplevelsen med JB på Forus kontra Telenor Arena mye bedre!

For noen år siden gikk Rått og Råde av stabelen på Lassa og i september går Utopia av stabelen ved konserthuset. Store navn på disse også og det er takket være at noen tar sats, driter i hva andre sier og får det til.

Rått og Råde gikk dessverre ikke videre, men honnør for de som prøver der andre ikke fikk det helt til.

Hva skal vi andre gjøre når disse hopper? Jo, vi skal ta imot, heie og ikke minst kjøpe billetter. Fokusere på alt som fungerte og fremsnakke.

Hvorfor? Fordi vi ønsker at de satser flere ganger, får flere store artister til Stavanger.

Hva fungerte bra på Forus? Scenen var bra, det var godt med plass og innslipp og utslipp var de flinke på. Det å komme seg til og fra arenaen fungerte også helt topp. Gikk greit å kjøpe drikke og mat hos Sabi Sushi.

Håper Mablis i helgen blir en suksess og ser frem til Utopia i september. Støtt opp om festivalene for da blir det flere!

Heier på de som tør å satse!!

God helg!

Har du boktips til meg?

Jeg elsker å lese.

Når jeg var barn var jeg medlem i bokklubb og kunne lese opptil 4 bøker på en dag. Elsket å drømme meg vekk i de verdener som ble til live igjennom ord og fantasi bilder.

Nå er jeg en rask leser og leser fort en bok på en dag.

Tenkte jeg ville dele noen av de bøkene som jeg har lest i det siste og håper jeg kan få tips om gode leseopplevelser i retur❤

Av kriminalitet så elsker jeg Camilla Lackberg sine bøker og Gunnar Staalesen.

Disse vet jeg ikke hvilken kategori de havner under men de gjorde inntrykk og vil nok være bøker jeg kan lese om igjen.

Linda Olsson sin La meg synge deg stille sanger var en fin bok om at ingen av oss er det andre kanskje tror vi er.

Jan- Philip Sendker sine Kunsten å høre hjerteslag og oppfølgeren Kunsten å være den man er. Vakre bøker for sinnet.

Sue Monk Kidd har skrevet Bienes hemmelige liv og Bursdagsgaver er to sterke bøker om rasisme. Men inspirerende om det å ha håp og mål.

De to siste bøkene jeg leste er av Lucinda Riley og her ble jeg overrasket. Engletreet hadde en tvist jeg likte godt.

Jeg er altetende når det kommer til bøker og for meg er det å lese luksus. Noen kobler av med tv og film. 

Jeg slapper av med en god bok. 

Har du et tips om en bok jeg må lese?

Håper du liker noe av det jeg har lest og får en fin leseopplevelse❤

Er dette livet nå?

Et skoleår går mot slutten og utgangen på året er annerledes enn det jeg så for meg og håpet på.

Det har vært et skoleår med oppturer og nedturer, fra skole hver dag til ingen skole i det hele tatt. Nå er vi heldige og har et godt team rundt oss.

Men hadde noen sagt til meg ifjor at neste år at ord som ansvarsgruppe, hjelpemidler, støttekontakt, koordinator skulle være i vårt hverdagsliv hadde jeg nok stilt meg undrende til det.

Livet blir til mens man lever, men vi har alle noen tanker og forhåpninger om hvordan det skal bli. Er det en ting jeg har lært det siste året med skolebarn er at det blir ikke slik.

Dette bildet fra turen idag symboliserer hvordan jeg har det akkurat nå:

20170525_122918

Langt bak i skodda ligger det jeg ser klart hver dag. Mot dette punktet går stien, opp og ned, rundt knauser, svingete og noen ganger rett frem.

Ifjor trodde jeg at jeg så målet klart og tydelig, og at stien var litt svingete.

Nå er målet uklart og jeg vet ikke hva som venter rundt neste sving. Frem til nylig har jeg vært brennsikker på at fulltidstudie til høsten skulle gå fint, det tror jeg dessverre ikke går nå. Så jeg starter i det små med de nødvendige studiepoengene og satser på at neste høst er det litt mer klart. Hagedesignjobbing er minimert og det samme er alt annet som har med jobb å gjøre.

Det sosiale trodde jeg også skulle vært tilbake til det som var normalen tidligere, det er det heller ikke. Jeg gir avkall på mye, takker nei og prioriterer etter dagsform.

For noen dager er lyse og fine, andre veldig mørke.

Dette er en relativt ny situasjon for meg å være i, så når noen tar seg tid til å ringe og spørre om jeg vil være med så blir jeg takknemlig.

Og aller mest takknemlig for at jeg kan si nei og vite at jeg blir spurt igjen.

Dette skoleåret har krevd vanvittig mye og kostet mye, for alle sammen.

Den hverdagen vi kjente vet jeg ikke om vi noengang får tilbake. Vil vi ha den tilbake?

Det vet jeg heller ikke. Men det jeg vet at langt der fremme er det håp om at skodda letter og at fremtiden trer frem klar og godt synlig. Men veien dit innebærer mer opp og ned og mange svinger. Så en dag om gangen.

Ha en fin langhelg ❤

Etter opp går det ned?

Et hjertesukk…

Noen dager så skulle jeg ønske at det var som “alle” andre har det.

Fulltidsjobb, tidsklemme og barn som knapt var innom hjemme for å spise og si hei.

Men så er det jo slik at man får oppgaver her i livet og dette er min.

Noen dager er det langt opp og vanskelig å se en ende på ting, men jeg vet jo av erfaring at etter ned går det opp igjen også.

Og som jeg sier til andre, kan ikke sette pris på gode ting hvis vi ikke kjenner litt på det som ikke er fullt så godt innimellom.

Tar fatt på oppoverbakken jeg..

Hektiske dager!

Det har gått unna siden sist, og nå er det beina høyt og en rolig avslutning på uka.

På fredag hadde jeg to entusiastiske døtre med på tur til familien i Danmark. Vi tok Fjord Line fra Risavika med lugar. Behagelig reisemåte og ungene var i hundre, men sovnet utrolig nok og sov helt til frokost før ankomst i Hirtshals.

I Danmark gikk det slag i slag med masse familie og hyggelig samvær.

Bodde på et sentralt og hyggelig hotell midt i Vejle sentrum. Flott parkområde der ungene fikk ut energi.

Ble positivt overrasket over hvor godt jentene taklet alle de forskjellige setningene på turen og hvor flinke de er å ta vare på hverandre ❤

Vi var gjester i fin konfirmasjon på søndag. Spennende og annerledes i dansk konfirmasjon i forhold til norsk.

Tre retters middag med vin til hver rett og champagne til velkomst. De har ikke kakebord slik vi har og i min familie er det slik at er du konfirmert blir du tilbudt alkohol. En annerledes tankegang.

Konfirmanten var uansett fornøyd med dagen sin og vi var glade for å få lov til å være gjester.

Mandag måtte vi innom onkelen min som egentlig er pensjonist men klarer ikke helt å være det. Nå har han kjøpt nye kyr og gjenopptatt det i tillegg til økologisk landbruk samt kunstnervirksomhet. Vi elsker å besøke ham i flotte omgivelser.

Etter lunsj med storfamilien bare det videre til Hirtshals og hjem med nattbåten . Vi hadde fantastiske dager med familien og gleder oss til neste tur i sommer.

Og vi var hjemme igjen 16.mai tidlig på morgenen.

Og etter forberedelser store deler av dagen kunne vi ta imot gjester til lunsj idag 17.mai. Alle bidro og vi hadde det veldig koselig.
 Etter dispensasjon fra “tog gåing” idag hadde vi en mindre stressende 17.mai enn vanlig og en flott dag avsluttet med kaker sammen med naboene.

Så nå er det kun to dager til helg og det trengs.

Nå har vi hatt godt av en pause fra hverdagen og trekker pusten til ny innsats.

Håper alle har hatt det fint og husk å være snill med de du er glad i❤

Skolevegring…

Et ord som ikke burde være en del av et skolebarns hverdag hvis jeg kunne trylle.

Men det kan jeg ikke og dette ordet er en stor del av både vårt barns og vår families hverdag. Det har vært over lengre tid og det tar urettferdig mye plass.

 

Hva er definisjonen på skolevegring?

Skolevegring kan defineres ved en eller flere av følgende situasjoner:

  • Fullstendig fravær fra skolen i minst to uker, uten gyldig fravær.
  • Når barnet går på skolen, men forlater skolen i løpet av dagen.
  • Når barnet viser store atferdsproblemer med å komme seg på skolen, uttrykt med sinne, gråt, engstelse, protest og frustrasjon.

Det står mye skrevet om hvorfor det oppstår, faresignaler, hva årsaken kan være og hvordan det kan behandles.

Men det står lite om hva som foregår i tankene på det barnet det gjelder. Hvordan oppleves dette for den som står midt i?

Vi opplever at tankekjøret er vanvittig. Og ikke så veldig positivt.

Hva gjør det med oss som står ved siden av?

Det er veldig tøft. Hele hverdagen blir påvirket iform av ting som avbrutte arbeidsdager, manglende mulighet til å avtale ting og ikke minst den konstante følelsen av å ikke være til hjelp. Ikke være den som fikser problemet.

For det er jo alt vi ønsker, det er å kunne hjelpe.

Det å være mor og far er en formidabel oppgave i seg selv, og det er forvirrende å ikke ha de åpenlyse svarene, selve løsningen på problemet.

For den finnes ikke, vi ser den ihvertfall ikke ennå.

Vi famler og leter, samtidig som vi prøver å trøste og motivere.

Men når vi ikke vet hva som utløser vegringen så er det ikke lett å finne løsningen heller.

Nå står vi i det, både vi og barnet.

Og vi må ha troen på at vi finner veien.

Vi må bare ikke miste oss selv i prosessen.

Noen ganger så skulle det vært så enkelt som å blåse litt og si “nå er det bra igjen”…

Det føles som en konstant storm, så jeg drømmer om fine solnedganger, flatt hav og dager uten vind. Og jeg har troen på at de nærmer seg….

wp-1485805135784.jpg