Har fått meg en vekker i det siste.

Hvordan i alle dager endte vi opp med å ha en telefon omtrent limt til hånden i alle sammenhenger.

Og ligger den ikke i hånda så er den i umiddelbar nærhet. Krise hvis den er tom for batteri og krise hvis nettet er borte.

Timevis med scrolling på helt idiotiske ting.

Jeg vil av denne stien, jeg vil ha tilbake friheten min. Nyte utsikten uten å dele, drikke kaffe med en venn uten å se på telefonen.

Har startet med å gjøre instagram privat, slettet mange jeg fulgte og har startet på prosessen med avvenning.

Så nei til scrolling og ja til en hverdag uten så mye skjerm.

Fyll inn et passende ord i overskriften kunne det stått først.

Forslag til ord : beste, givende, fantastiske, spennende, slitsomme , takknemlige.

Mamma er en rolle og en jobb 24/7, 365 dager i året i mange år. Jeg er inne i litt 25 år som mamma, så begynner å bli god på å gjøre meg erfaringer.

I de aller fleste perioder en fantastisk fin oppgave.

Men så er det disse gangene når hjertet blør, hodet koker og det er så mye frustrasjon at ingen kan romme det. Og det er ikke alt som skal eller kan deles med andre.

Etter mange år med mye frustrasjon til tider så er en ting sikkert, det blir ikke enklere.

Jo eldre barn, jo større bekymringer og utfordringer.

Det som overrasker meg etter mange år i stormens øye, så går det mer innpå meg enn noengang når det blir røft.

Så det å være mamma er jammen ikke for pyser.

Honnør til oss alle som står støtt og gjør så godt vi kan.

God morsdag på søndag ❤️

For et år, vet egentlig ikke hvordan det kan beskrives på en enkel måte.
Det har vært høye topper og dype daler.
Det har vært store feiringer og tunge avskjeder.
Det har vært mange fine stunder og mange tunge.
Og bunnen ble nådd.
Hva har jeg lært av året som gikk?

At jeg må sette av enda mer tid til meg selv og gjøre det som er bra for meg.

Aldri for sent å gå i en ny retning.

Prøv ting du ikke har gjort før, kanskje du liker det.

Jeg ser veldig frem til et nytt år.

Takk for det gamle og et riktig godt nyttår ❤️

Den siste uken har vært travel i hodet for å si det mildt.

For poengberegning, muntlig og skriftlig eksamen, fagplan og emner er ting jeg ikke har tenkt over på lenge.

Det blir plan D.

Jeg fullfører bachelor i hotell ledelse ved UiS. Der blir det examen Philosophicum nå i høst.

Og ihvertfall tre nye emner til våren igjen.

Og samtidig tar jeg norsk muntlig, norsk hovedmål og historie som privatist.

Dette tar jeg som nettstudier.

Historie til jul som muntlig eksamen og norsk skriftlig samt muntlig til våren.

Jeg gjør dette for å helgardere. Hvis snittet på bachelor er for dårlig, så bruker jeg studiekompetanse og eventuelt omvendt.

Så det blir mye å lese, men tenker at ex phil og historie kan jo knyttes opp mot hverandre.

Og norsk språkhistorie er jo farget av andre historiske hendelser så de kan også knyttes sammen.

Så slik endte det tilslutt.

Det kan jo bare gå godt❤️

Har du troen på meg?

Håper du krysser fingrene for at det går🙂

I år har vi virkelig hatt ferie.

For oss er ikke ferie alltid ferie, det er vanskelig å få alle til å trives og ha det fint.

Men i år har vi hatt det veldig fint og det er en god følelse.

To uker på sørlandet i juli med nydelig vær og nå en uke på Flekkerøy i nydelig sommervær.

Nå er det på tide å nyte resten av sommeren hjemme før en spennende høst starter.

Etter ned går det opp er noe jeg sier ofte.

For det er jo slik det er, man kan ikke være på bunn hele tiden. Heldigvis!

For en uke siden vil jeg si jeg var på bunn, den dypeste på mange år.

Det var utrolig godt å ta et skritt til side og betrakte livet fra en annen vinkel.

Og jeg likte ikke det jeg så og har allerede gjort endringer som kan gjøre ting lettere.

Har tatt grep om kostholdet igjen, ingen tvil om at jeg har det mye bedre med riktig kosthold.

Jeg sover, legger meg tidligere og er utsovet.

Har gjenåpnet abonnementet på treningssenter og fått trent en dag denne uken.

Jeg har tatt meg tid til lengre turer uten hund i ulendt terreng.

Setter grenser for hva jeg orker i forhold til møter med venner og telefonsamtaler.

Dette er en bra begynnelse og satser på at det kan være starten på min nye tilværelse.

❤️

Det spørsmålet surrer mye i hodet.

Hva gjør jeg nå? Hvor går veien videre herfra?

Jeg er jo ikke den første i verden som går på en smell og dessverre ikke den siste.

Tror jeg må bruke litt tid på de spørsmålene.

Har startet med to bøker og den ene har truffet godt disse dagene.

Den boken er akkurat det jeg trenger nå.

Og etter å ha ryddet i kalenderen, fjerner det som kan fjernes så er jeg et lite stykke på vei.

Sakte men sikkert ❤️

Jeg er sliten.

Rette ordet er vel veldig sliten og det sitter langt inne å innrømme det for meg selv.

Jeg vet ikke hvem jeg er lenger, for jeg har ikke gitt meg selv plass på veldig lenge.

Og det er tungt å innse det, kroppen har vel innsett det før hodet.

For første gang på veldig mange år er jeg helt alene. Og det var på tide.

Takknemlig for at jeg kan sette meg i bilen og låse meg inn i huset her og endelig puste.

For de siste fem årene har vært tøffe. Med egen sykdom, barns sykdom og livet generelt har det blitt for mye.

De to siste årene har vært veldig tøffe og jeg har på en måte nesten utslettet meg selv for å kunne overleve.

Men nå må jeg ta tak, jeg har startet med å faktisk ta innover meg at nå må jeg stoppe, for veggen er ganske nærme.

Så får disse dagene alene med tankene være starten på å finne tilbake til meg selv.

Tenker det blir bratt som her, men etter ned går det opp. Og med gode mennesker i mitt hjørne så kommer dette til å gå bra.

❤️

Jeg savner livet mitt.

Savner friheten, muligheten til å være impulsiv.

Jeg savner muligheten til å skrive det jeg vil på denne bloggen uten å være redd for at andre misforstår.

Savner det å være frisk. Frisk og full av energi.

Savner veldig å ha en kropp som fungerer og som ikke er avhengig av medisiner.

Savner det å kunne slippe å passe på alle andre før meg selv.

Savner det å slippe å ta så mange hensyn.

Savner å gå på tur alene, det er faktisk stor forskjell på å gå alene og med en hund.

Savner å ha muligheten til å skru av telefonen og ikke være tilgjengelig.

Savner veldig å bare kunne gå i seng når jeg er trett.

Savner tid for meg selv.

Savner livet mitt og føle meg som meg ❤️