Plan D

Den siste uken har vært travel i hodet for å si det mildt.

For poengberegning, muntlig og skriftlig eksamen, fagplan og emner er ting jeg ikke har tenkt over på lenge.

Det blir plan D.

Jeg fullfører bachelor i hotell ledelse ved UiS. Der blir det examen Philosophicum nå i høst.

Og ihvertfall tre nye emner til våren igjen.

Og samtidig tar jeg norsk muntlig, norsk hovedmål og historie som privatist.

Dette tar jeg som nettstudier.

Historie til jul som muntlig eksamen og norsk skriftlig samt muntlig til våren.

Jeg gjør dette for å helgardere. Hvis snittet på bachelor er for dårlig, så bruker jeg studiekompetanse og eventuelt omvendt.

Så det blir mye å lese, men tenker at ex phil og historie kan jo knyttes opp mot hverandre.

Og norsk språkhistorie er jo farget av andre historiske hendelser så de kan også knyttes sammen.

Så slik endte det tilslutt.

Det kan jo bare gå godt❤️

Har du troen på meg?

Håper du krysser fingrene for at det går🙂

🌸 Ferie 🌸

I år har vi virkelig hatt ferie.

For oss er ikke ferie alltid ferie, det er vanskelig å få alle til å trives og ha det fint.

Men i år har vi hatt det veldig fint og det er en god følelse.

To uker på sørlandet i juli med nydelig vær og nå en uke på Flekkerøy i nydelig sommervær.

Nå er det på tide å nyte resten av sommeren hjemme før en spennende høst starter.

Plan B og C

Jeg kom ikke inn.

Surt og kjipt, men realiteten.

Er det et råd jeg vil gi til deg eller du kan gi videre til ungene dine så er det dette:

Sørg for å ha studiekompetanse hvis det er noe som er innen rekkevidde.

Jeg gjorde ikke det, av en eller rar grunn så har jeg ikke eksamen i norsk muntlig av alle ting. Egentlig ikke matte heller, men har heldigvis fått godkjent den jeg tok på hotell ledelse.

Men akkurat dette har stoppet meg flere ganger. Jeg kunne kun søke på Hotell Ledelse tilbake i 2002 med bakgrunn i realkompetanse.

Jeg søkte på Bachelor i Sosialt arbeid ved UIS i 2017 og fikk avslag og jeg søkte igjen nå og fikk nytt avslag. Og det er på grunn av at jeg ikke tenkte langt nok den gang. Ung og ikke fullt så smart kanskje…

Så gjør ferdig skolen hvis det ligger for deg!

Men nå har jeg plan B og plan C, for jeg skal inn på det studiet til neste år.

Plan B er å gjøre ferdig bachelor i Hotell ledelse og endelig få den på papiret. Det anbefales heller ikke å bli gravid i innspurten på bachelor ( 😉 )

Jeg har søkt opptak på UIS i enkeltemner og håper det kan være veien å gå. Det får jeg vite mer om i løpet av august, så kryss fingrene for meg.

Plan C er rett og slett å ta norsk muntlig eksamen. Det frister veldig lite, men ville jo kanskje vært det enkleste.

Plan D er å gjøre begge deler, men den planen er foreløpig ikke med i planen 🙂 .

August blir spennende og det vil bli endringer for meg enten den ene eller andre veien.

Har du noen tips om å være voksen student så del dem gjerne med meg.

Takk for at du leste ❤

På vei oppover

Etter ned går det opp er noe jeg sier ofte.

For det er jo slik det er, man kan ikke være på bunn hele tiden. Heldigvis!

For en uke siden vil jeg si jeg var på bunn, den dypeste på mange år.

Det var utrolig godt å ta et skritt til side og betrakte livet fra en annen vinkel.

Og jeg likte ikke det jeg så og har allerede gjort endringer som kan gjøre ting lettere.

Har tatt grep om kostholdet igjen, ingen tvil om at jeg har det mye bedre med riktig kosthold.

Jeg sover, legger meg tidligere og er utsovet.

Har gjenåpnet abonnementet på treningssenter og fått trent en dag denne uken.

Jeg har tatt meg tid til lengre turer uten hund i ulendt terreng.

Setter grenser for hva jeg orker i forhold til møter med venner og telefonsamtaler.

Dette er en bra begynnelse og satser på at det kan være starten på min nye tilværelse.

❤️

Hva nå?

Det spørsmålet surrer mye i hodet.

Hva gjør jeg nå? Hvor går veien videre herfra?

Jeg er jo ikke den første i verden som går på en smell og dessverre ikke den siste.

Tror jeg må bruke litt tid på de spørsmålene.

Har startet med to bøker og den ene har truffet godt disse dagene.

Den boken er akkurat det jeg trenger nå.

Og etter å ha ryddet i kalenderen, fjerner det som kan fjernes så er jeg et lite stykke på vei.

Sakte men sikkert ❤️

Første skritt: Å erkjenne tingenes tilstand

Jeg er sliten.

Rette ordet er vel veldig sliten og det sitter langt inne å innrømme det for meg selv.

Jeg vet ikke hvem jeg er lenger, for jeg har ikke gitt meg selv plass på veldig lenge.

Og det er tungt å innse det, kroppen har vel innsett det før hodet.

For første gang på veldig mange år er jeg helt alene. Og det var på tide.

Takknemlig for at jeg kan sette meg i bilen og låse meg inn i huset her og endelig puste.

For de siste fem årene har vært tøffe. Med egen sykdom, barns sykdom og livet generelt har det blitt for mye.

De to siste årene har vært veldig tøffe og jeg har på en måte nesten utslettet meg selv for å kunne overleve.

Men nå må jeg ta tak, jeg har startet med å faktisk ta innover meg at nå må jeg stoppe, for veggen er ganske nærme.

Så får disse dagene alene med tankene være starten på å finne tilbake til meg selv.

Tenker det blir bratt som her, men etter ned går det opp. Og med gode mennesker i mitt hjørne så kommer dette til å gå bra.

❤️

S A V N

Jeg savner livet mitt.

Savner friheten, muligheten til å være impulsiv.

Jeg savner muligheten til å skrive det jeg vil på denne bloggen uten å være redd for at andre misforstår.

Savner det å være frisk. Frisk og full av energi.

Savner veldig å ha en kropp som fungerer og som ikke er avhengig av medisiner.

Savner det å kunne slippe å passe på alle andre før meg selv.

Savner det å slippe å ta så mange hensyn.

Savner å gå på tur alene, det er faktisk stor forskjell på å gå alene og med en hund.

Savner å ha muligheten til å skru av telefonen og ikke være tilgjengelig.

Savner veldig å bare kunne gå i seng når jeg er trett.

Savner tid for meg selv.

Savner livet mitt og føle meg som meg ❤️

Livstilsendring

Jada, vet det er januar og masse mas om slanking i alle kanaler.

Men det er ikke det jeg tenker på. Skrev et innlegg tidligere om dette med betennelsesdempende mat og jeg testet ut å leve slik. Men det å fermentere og være så fokusert på kimchi, kombucha osv passer ikke for meg.

Jeg liker at det er enkelt og ikke minst noe som kan føre til en varig endring som ikke krever for mye av meg i hverdagen.

For min hverdag krever nok av meg.

Jeg hører mye på podkast og idag hørte jeg på en der noe traff meg. Det å finne mitt “hvorfor”, hvorfor vil jeg ha en livstilsendring.

Mitt hvorfor må være at jeg vil ha det bedre, jeg vil at kroppen skal fungere bedre, jeg vil lære meg å stresse mindre, lære hvordan min kropp kan være på sitt beste.

Min reise de siste årene har vært noen tilbakefall som har resultert i endret tankegang og ikke minst syv kilo ekstra på kroppen.

Kiloene er nok selvforskyldt men tilbakefall og skader er noe jeg bare må akseptere.

I august 2017 var jeg fornøyd, følte meg bra og var godt igang med livstilsendring.

Dette bildet er fra august

Endelig var det noe som funket, kostholdet var på plass og hadde en god treningsrutine.

Derfor var det en fæl nedtur å ende opp her i november

Og med store doser prednisolon, immundempende behandling og en fot som ikke lenger fungerte kom kiloene på i rekordfart.

Men jeg gir meg ikke så lett å kom igang med treningen igjen og oppnådde på nytt resultater.

Og den følelsen er min favoritt. Det å løfte vekter, kjenne at kroppen fungerer og ikke minst føle seg vel med det speilet viser.

Men ny nedtur i form av coronanedstenging. Med min sykdom og behandling har jeg vært nødt til å ta et valg om å ikke gå på senter eller yogastudio.

Men jeg prøvde meg på hjemmetrening.

Så ny nedtur, Akilles betennelse…

Med dropfot er det vanskelig å belaste riktig og dermed oppstår andre problemer enn det som var utgangspunktet.

Toppet seg i november 2020 med å få på skinne. Og dette satt godt i.

8 uker med den der resulterte i ennå flere vondter andre steder og ikke minst en svakere fot.

Men igjen tok jeg det som en utfordring, er dessverre ikke blitt helt god av denne foten før ifjor sommer.

Men da ble resten av formen dårlig igjen.

Så tilbakefall var et faktum og nok en gang måtte jeg på prednisolon og immundempende behandling.

Og jeg må innrømme at bedringen kom ikke like raskt denne gang. Jeg er ennå ikke på topp og det kan ta tid.

Så dette er mitt hvorfor. Hvis jeg kan unngå tillegg som vekt, svekket benbygning og dårlig pust. Så må noe endres. Fysisk aktivitet er viktig men også kosthold.

Så nå er det å finne det som kan trigge meg og ikke minst gjøre at jeg kan leve et liv uten at det blir et fokus.

Og på min søking etter informasjon på dette så har jeg funnet ut at det er en jungel med råd. Så jeg fortsetter å lese og utdanne meg selv.

For med en så sær diagnose og så dårlige odds så krever det litt å vite hvorfor jeg skal ta enkelte valg.

Men jeg håper det blir et sunt og helsemessig bra år.

Tenker å skrive litt mer om det etterhvert.

Har du noen gode tips eller noen du vil tipse meg om så send meg en melding eller kommentar.

Takk for at du leste❤

Takk for i år

Takk 2021 for nok et utfordrende år.

Det står på ingen måte igjen som et positivt år, det er mange positive minner og erfaringer men også mye dritt.

Og la oss kalle en spade for en spade.

Jeg gikk fra å bli medisinfri til tilbakfall. Avslutter året i min dårligste form siden 2018.

Vi har hatt et utfordrende år jobbmessig, utfordrende husmessig som følge av det.

Vi har ikke kommet oss til sørlandet så mye vi ville.

Har ikke vært i båten så mye som ønskelig.

Den der hytta på Bjerkreim er fremdeles ikke solgt.

Flere grå hår, flere kilo og jammen blitt eldre også.

Fikk jammen ikke truffet niese og svigersøster heller i jula pga covid.

Jeg tenker på de som ikke er med oss lengre❤

Heldigvis glemmes det negative etter en stund og hver dag er en mulighet en bedre dag enn igår

Jeg skal le, elske, danse, gråte og nyte livet i 2022 og håper du vil gjøre det samme.

Takk for følget i 2021❤

F M L

Vet du hva det står for?

Det står for Fuck My Life og det oppsummerer mitt i disse dager.

Strekker ikke til, sykemeldt fra jobb, økning i medisiner, skuffer alle ungene og listen fortsetter.

“Ta tid til deg” selv er rådet som ofte kommer da.

“Husk å puste” akkurat det rådet er jeg så teit at jeg bort selv.

Men det er ikke så lett når man føler seg som en blekksprut som mangler noen armer, og har ei klokke der noen har stjålet noen timer.

For slik er det akkurat nå og slik har det vært en lang stund.

Og jeg er så lei!!

Lei av å ikke få trent, ikke få lest ei bok , ikke fred, ikke tid bare til meg.

For det er til og med slik at jeg er drittlei hunden, for jeg får ikke fred på tur engang!

Hva var poenget med dette tenker du?

Måtte bare få det ut.

Gleder meg til hverdag med pusterom en gang i tiden❤