Lenge siden..

Lenge siden jeg har oppdatert bloggen nå.

Flere grunner til det og de er alle positive.

Livet er bra for øyeblikket ( bortsett fra været 😉 )

Skolestarten har gått veldig bra, vi er godt ivaretatt og hovedpersonen selv ser lys i tunnelen. Det gjør at vi alle tar et ekstra godt magedrag og senker skuldrene noen hakk.

Og etter oppstarten så tok vi oss en velfortjent ferie. FERIE med store bokstaver. Vi reiste til Spania, nærmere bestemt Calpe. Fantastisk sted med sol og varme. Akkurat det vi trengte. Vi slappet av og visste at her hjemme hadde eldstejenta kontroll på hus og hund.

20180926_180531.jpg

Vi var her i 7 dager og vi har allerede bestemt oss for å reise tilbake.  Vi leide huset av naboene våre og det er åpent for utleie til kjente av oss. Så ta kontakt om det ser fristende ut. Anbefales på det varmeste.

IMG_20180921_162815_357.jpg

Jeg har også startet å jobbe igjen. Det er deilig, tøft og utmattende. Det tar tid å gjøre seg kjent med den nye tilværelsen og ikke minst starte å fungere igjen.

Men det er en bra start.

Skal prøve å oppdatere mer jevnlig fremover, jeg savner å skrive.

Så fremover blir det strikking, halloween planlegging, julebutikk og masse annet.

Ha en fin dag ❤

Takknemlig ❤

Om to uker har jeg vært sykemeldt i ett år. 52 uker med sykdom.

Litt uvirkelig å se tilbake på disse ukene for det har vært en reise på godt og vondt.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har aldri vært så dårlig og ønsker ikke noen den samme reisen.

Det å ha en så sær diagnose er ensomt. Det er ingen lokal eller nasjonal forening. Ingen med erfaring i opptrening av skader og ingen med samme erfaringer som meg å snakke med.

Men ute i sosiale medier finnes det noen få. Og i løpet av de siste månedene har jeg fått likemenn å dele erfaringer med. I USA, New Zealand og Sverige. På Facebook er det ei gruppe for hele verden med 1000 medlemmer.

Det er ikke mange.

Men det jeg har innsett med å komme i kontakt med andre er hvor utrolig heldig jeg har vært.

Først og fremst for at jeg bor i Norge. For at jeg ble fanget opp på sykehuset av dyktige leger. Og ikke minst at kroppen responderer så bra på heftig medisinering.

Den immundempende behandlingen jeg får gjør at alle B-cellene mine blir utradert. Men den gjør at jeg har livskvalitet.

For det som gjør størst inntrykk på meg er hvor syke mange er. Mange som har hatt organsvikt, større nerveskader enn meg og dårlig livskvalitet. De lever. Men er så dårlige at de kun eksisterer.

Det kunne vært meg.

Jeg har en vei å gå men jeg har ett liv.

Takknemlig ❤

Egoist?

Livet er i endring.

Alltid.

Livet mitt er definitivt endret på utsiden, men jeg merker at en endring har sakte med sikkert kommet til overflaten på innsiden også.

Jeg finner mye inspirasjon rundt om på det store internettet og i bøker.

Og det deiligste jeg leser der er at endringen jeg kjenner på er så riktig og så på sin plass.

Hva er denne store endringen tenker kanskje du, og hvorfor blogge om det?

For meg som alltid har vært en JA person er det ganske skremmende å si nei. Rett og slett nei, ikke med hundre forklaringer og unnskyldninger som følge.

Og det beste av alt? Ingen dårlig samvittighet.

For jeg har begynt å sette meg selv og det jeg trenger først.

Trenger jeg å gå ut for å spise lunsj i et støyende lokale eller har jeg mer behov for en kopp the hjemme i godstolen? Tidligere hadde jeg gått uansett for jeg hadde fått så dårlig samvittighet for å si nei. Men nå er jeg blitt flinkere til å ta de rette valgene på de rette tidspunkt. De rette valgene for meg.

Det største utslaget dette har gitt foreløpig er at jeg trakk meg fra styret i Autismeforeningen. Fordi dette er ikke det rette for meg nå og når jeg hadde tatt valget så kjentes det ut som store sandsekker ble løftet av skuldrene mine. Jeg visste ikke engang at vervet tynget i så stor grad.

Så jeg har tenkt på dette med at vi “ler” av mennesker som starter å realisere gamle drømmer, forandrer væremåte og andre ting etter fylte førti++++

De kjøper motorsykkel, løper maraton, klatrer verdens høyeste fjell, skifter yrke, begynner å studere, får barn og listen er lang.. Førtiårskrisen humres det i flere hjem.

Kanskje vi heller skal se på det slik at det er i denne alderen mange av oss endelig blir voksne, voksne nok til å skjønne at livet er kort og ikke bør forsvinne i kjas og mas. Drømmer vil alltid forbli drømmer hvis vi ikke gjør noe med det og i denne alderen så har mange av oss erfart sykdom. Egen eller noen nært. Vi har erfart dødsfall og vi har kanskje fått noen kloke ord med på veien av noen som lærte av å ikke følge sin egen vei og tanke.

Er jeg blitt en egoist?

Kanskje det, men i det lange løp så er nok min “nye” evne som er under oppbygging noe som vil gagne både meg og mine i det lange løp.

 

Ha en fin dag med gode valg ❤

Er du ute etter inspirasjonstekster så vil jeg anbefale En Yogareise av Henriette Lien ( trenger ikke like yoga for å få noe klokt ut av boken), Yoga Girl av Rachel Brathen

Keep calm and carry on

Det står på koppen min idag og er jammen ganske sant.

Har skrevet en del om dette og være pårørende, pasient, foreldre, venn.

Det jeg har tenkt mye på i det siste er dette med aksept. Det å akseptere at endringer skjer og lære å leve med dem.

Ingen lett oppgave har jeg erfart.

For vi gjør det jo så uendelig mye enklere for oss selv ved å akseptere ting som faktisk ikke kan forandres på.

Så dette er ting jeg jobber med å akseptere:

* at min egen helsetilstand og kropp er endret og at dette må jeg ta hensyn til.

* at ikke alle skjønner vår livsituasjon og det beste er å ikke prøve å forklare.

* at noen slutter å snakke til meg fordi jeg har slettet dem som kontakt i sosiale medier.

* at enkelte mennesker er slik de alltid har vært og faktisk ikke vil endre seg.

* at jeg ikke trenger å si ja til alt jeg blir spurt om å stille opp på

* at jeg trenger ikke å bli likt av alle jeg møter på min vei

* at det er greit at jeg er meg

Nyt denne flotte dagen.

Jeg skal lytte til kroppen og ikke gjøre noen ting ❤

Mange lag💕

Det er fantastisk med vennskap. Vennskap med mange lag, da er det alltid et lag som passer best for dagen som ikke er så bra.

Idag er en sånn dag der en times god prat føles som terapi på resept.

Veldig takknemlig for at jeg er så heldig at jeg har noen av disse fantastiske menneskene i mitt liv.

God fredag💕

Generasjon Deling?

I tråd med mitt innlegg om Facebook så har tankene spunnet videre. Kraftig inspirert av godeste Ane Hagen sitt innlegg på sin blogg  om deling på Facebook. 

Facebook har endret seg veldig på de 11 årene jeg har vært et medlem av det samfunnet, fra å være et sted med rom for personlige statuser om noe så banalt som jeg hva jeg hadde til middag og deling av private bilder. Nå er det et kommersielt sted i mye større grad enn tidligere. Det er også blitt et sted for å innhente informasjon og finne grupper av mennesker som er i enten samme situasjon som deg selv eller har felles interesser som deg.

Og det er jo en genistrek av Facebook for det er jo ennå vanskeligere å logge av nettopp på grunn av all den nyttige informasjonen som kan innhentes. Men så er det denne gylne balansegangen mellom bruk og misbruk.

Og her kommer jeg tilbake til det Ane skriver om i bloggen sin. Nå når de fleste vet hvordan Facebook fungerer, så er det hver enkelt deler gjennomtenkt på en eller annen måte. Jeg får mange flere klikk på bloggen når den deles på Facebook og spesielt med offentlig status. Og det er jo det jeg ønsker.

Men så deler jeg også saker som jeg synes er viktig og der er det lite respons. Hvorfor det? Er det ikke personlig nok eller er det for alvorlig?

Men jeg ønsker jo å signalisere ting med det jeg deler enten på den ene eller andre måten.

Og det gjør de fleste av oss. Hver gang vi deler noe i status feltet eller sjekker inn et sted så er det fordi vi forteller noe om oss selv til de i samme samfunn som oss.

For hvor interessant er det egentlig at jeg er på trening, på sykehuset eller i Dyreparken?

Det er jo revnende likegyldig, men det har jo vært slik en stund at vi alle skal vise hvor interessante liv vi har ved å dele “ALT” hele tiden. Fra mat vi spiser til ting vi gjør.

Men jeg kjenner at jeg er mettet og tar meg selv i å tenke oftere og oftere; er dette nødvendig å dele med andre? Har det noe å si for andre?

99 % av tilfellene svarer jeg nei til meg selv.

Så hva ønsker jeg å signalisere med dette innlegget, for det er jo en hensikt bak det.

Egentlig ikke noe mer enn at jeg har startet en prosess der jeg ønsker å frigjøre tiden jeg bruker på sosiale medier til noe annet og mer nyttig.

Og for meg er det en vanskelig prosess for jeg har vært ganske hekta på spesielt Facebook.  Men jeg er igang og jeg skal nok klare å kutte ned.

Jeg ønsker også å få tilbake den gode praten med mennesker rundt meg og ikke at vi allerede vet “alt” om hverandre via FB.

Og hva er responsen jeg ønsker på innlegget?

Det er jo selvfølgelig at dere er enige med meg og gir meg en virtuell klapp på skulderen 🙂

Ha en fin dag videre både IRL og på nett 😉

Logge av eller slette profil?

Dette har summet rundt i hodet lenge. Sosiale medier og da spesielt Facebook er blitt en altfor stor irritasjons faktor i mitt hverdagsliv.

En tidstyv som stjeler tid og oppmerksomhet fra andre viktigere ting.

Men hva skjer hvis jeg logger av? Eller går så drastisk til verks at jeg sletter hele profilen.

20180225_202522898828755.jpg

Har allerede slettet mange fra vennelisten, ikke fordi jeg ikke liker dem, men fordi jeg har ikke noe med dem å gjøre i det daglige. aller helst vil jeg slette ennå mer for å kun beholde dem jeg har noe med å gjøre eller snakker med ihvertfall en gang i året.

Men hjelper det da? Nei, egentlig ikke for jeg må jo fremdeles innom for å sjekke ting og det er jo der problemet ligger. Jeg vil egentlig ikke inn å sjekke engang.

Så er jeg engasjert i mange forskjellige grupper som går på engasjementet i de forskjellige rollene jeg har i livet mitt. Mye hjelp i mange av disse gruppene. Kanskje det hjelper å bare være medlem i dem?

Og messenger er jo et genialt verktøy, lett å holde kontakten med mange. Men jeg trenger jo egentlig ikke FB for det, funker uten også.

Så hva tenker du?

Har du vurdert å slette hele profilen din? Irriterer den deg til tider?

Hvis du har erfaring med å være avkoblet, hva likte du og hva savnet du?

Er nysgjerring og vil gjerne vite hva du tenker om temaet.

Er en prosess igang i hodet mitt og fremover finner du meg nok mest på Instagram.

For jeg fjerner Facebook appen fra telefonen, så er det et skritt mot frigjøring fra FB 🙂

 

 

Steg for steg.

Vi er i februar allerede og vinterferie er godt igang.

Jeg skulle gitt mye for å være i trekket på fjellet men så frisk er jeg ikke ennå.

Veien tilbake til en friskere hverdag går fremover.

Har trappet ned på medisiner og mindre visitter hos lege.

Endelig er turene nesten der de skal være, skritt telleren er på plass igjen og det er fantastisk å nå målene mine.

I oktober var jeg nede i skremmende lave 1200 skritt per dag.

Dette er der jeg vil være. Er ikke der hver dag ennå men det kommer.

Styrketreningen er også på plass og formen er ikke så ille som jeg fryktet.

Har alt jeg trenger for en god styrkeøkt. Er nede på det laveste på vekt igjen men må starte en plass.

Og det beste av alt er at jeg begynner å få ansiktet mitt tilbake til normalen.

Den største endringen i forhold til tidligere er at nå er jeg utslitt klokken 22. Regner med det vil tilpasse seg etter som kroppen tåler mer igjen.

Nå er neste mål å forhåpentligvis komme en tur på ski iløpet av sesongen.

Da har jeg kun et mål igjen og det er å klare å gå tur i ulendt terreng.

Steg for steg blir jeg bedre og bedre.

Takk for at du leste ❤

Blir du lykkelig av det?

Godt nyttår!

Nytt år, blanke ark og uendelig med muligheter. Ihvertfall i teorien.

Det første som møter oss i blader, aviser og reklame i disse dager er slanking. Det er akkurat som idet kalenderen snur til januar er det slanking som er svaret på alt.

Jeg skulle ønske fokus var på et annet plan og det er å stille seg selv spørsmålet: ” Vil det gjøre meg glad, mer positiv og lykkelig?”

Hvis svaret ikke er ubetinget ja, så dropp det. Hvis du ikke blir lykkelig av å endre hele livsstilen din så er det kanskje ikke rette veien å gå.

Jeg er blant dem som elsker sjokolade og kunne ikke tenkt meg et liv uten mulighet til å spise sjokolade. Men det er jo en forskjell på å spise det hver dag og en gang iblant.

Så hvis du er blant dem så får en sånn indre “mobber” når du leser alle slankeoppslagene nå i januar , melder deg inn på treningsenteret selv om du innerst inne vet at det ikke er noe for deg. Så be den indre stemmen om å holde kjeft.

Så lager du en liste over hva som gjør deg glad.

Hvis det er å gå tur med venner, så lag en avtale med en god tur venn og kom deg ut på tur. Og får du lyst på sjokolade etterpå, så spis en sjokolade.

Det som er realiteten er at ofte så skaper en positiv handling nye handlinger.

Og de fleste som starter å bevege seg endrer også spisemønster. Jeg opplever ihvertfall at jeg automatisk får lyst på bedre mat og ofte velger et bedre alternativ.

Og når det endrer seg så endrer ofte humør og selvfølelse seg.

Så det trenger ikke å være en snuoperasjon på hele livet fordi vi har bikket januar, begynn i det små og start med noe som gjør deg lykkelig. Og ikke minst start med noe fordi du har lyst og ikke fordi du føler du må.

Og hvis du er som meg som tenker at alt dreier seg ikke om kropp, mat og utseende så er det kanskje andre handlinger som bør få fokus.

Jeg kan garantere deg at på en eller annen måte så vil den ene endringen føre til flere positive endringer og kanskje til og med uten at du tenker over det.

Mine tanker er at jeg skal bli flinkere å invitere folk inn. Rydde plass i hverdagen til sosiale sammenkomster som kan gi påfyll begge veier.

Og ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst.

Jeg må trene på å komme meg ut i verden igjen, så det er mitt mål for 2018.

Så godt nyttår til deg og måtte dette året bli et positivt år.

DO MORE OF WHAT MAKES YOU HAPPY ❤

 

 

Velkommen 2018

Det er lenge siden jeg har sett så frem til å starte på nytt år.

Nytt år er på en måte blanke ark, nye muligheter og frisk start.

2017 skulle bli mitt år. Mitt litt egosentriske år om en kan se på det slik. Meldt opp til eksamener og studier var hovedmål, god fysisk form var også et av målene.

Ting skulle bedre seg med skole og på hjemmefronten med datter og vi skulle forhåpentligvis vært ferdige med hage og hus.

Slik gikk det ikke.

Men heldigvis så er det mulig å starte på ny frisk igjen, hver dag, hver uke og hele året.

Det er litt kjipt å starte året med bolleansikt og kilo i pluss på grunn av medisiner. Må innrømme at jeg er såpass forfengelig at jeg sliter mer med utseendeendringen jeg ser i speilet enn det faktum at jeg er syk. Det er en merkelig følelse å se en “annen” enn den jeg forventer å se.

Vet ennå ikke om jeg får stått på ski denne sesongen (krysser alt jeg har) De første ukene i den nye fine kalenderen min er fylt opp med avtaler på sykehus og hos lege. Og jeg vet ikke når jeg blir friskmeldt.

Men det er lyspunkt innimellom, minst et hver eneste dag. Jeg tviholder på dem og lagrer dem for senere bruk.

Idag hadde vi en koselig lunsj med familien som har vært på besøk hele jula. Deilig mat i flotte omgivelser på Sola Strandhotel. Ren vitamininnsprøytning.

img_20171227_151058_482878735558.jpg

Nå skal de siste dagene av ferien nytes, jula skal ryddes vekk og vi er klare for nye mål og nye erfaringer neste år.

Og jeg håper at når jeg om ett år skriver mine tanker om 2018 at jeg kan ha et friskere år tilbakelagt enn det som har passert. Men er det noe jeg har lært dette året så er det følgende:

  • Legg lista lavt
  • Rop høyt for å bli hørt
  • Ikke ta nei for et nei
  • Ta vare på helsa
  • Sett pris på det du har
  • Ta imot hjelpen som tilbys

Er utrolig takknemlig for de fine vennene vi har og familie som har stilt opp i ett tøft år.

Jeg/ vi har mange gode lyttere, gode klemmere og omsorgfulle mennesker rundt meg. Dere vet godt hvem dere er ❤ Takk til en og hver av dere.

Mål for 2018?

Å leve hver dag og finne minst en positiv ting hver dag. Og bli frisk igjen.

Takk for all tilbakemelding på blogg, melding og facebook gjennom året. Takk for at du leser, jeg kommer til å fortsette å skrive.

Takk for det gamle og håper at du får en fin nyttårsfeiring akkurat slik du vil ha den.

De beste ønsker for det nye året ❤