Er dette livet nå?

Et skoleår går mot slutten og utgangen på året er annerledes enn det jeg så for meg og håpet på.

Det har vært et skoleår med oppturer og nedturer, fra skole hver dag til ingen skole i det hele tatt. Nå er vi heldige og har et godt team rundt oss.

Men hadde noen sagt til meg ifjor at neste år at ord som ansvarsgruppe, hjelpemidler, støttekontakt, koordinator skulle være i vårt hverdagsliv hadde jeg nok stilt meg undrende til det.

Livet blir til mens man lever, men vi har alle noen tanker og forhåpninger om hvordan det skal bli. Er det en ting jeg har lært det siste året med skolebarn er at det blir ikke slik.

Dette bildet fra turen idag symboliserer hvordan jeg har det akkurat nå:

20170525_122918

Langt bak i skodda ligger det jeg ser klart hver dag. Mot dette punktet går stien, opp og ned, rundt knauser, svingete og noen ganger rett frem.

Ifjor trodde jeg at jeg så målet klart og tydelig, og at stien var litt svingete.

Nå er målet uklart og jeg vet ikke hva som venter rundt neste sving. Frem til nylig har jeg vært brennsikker på at fulltidstudie til høsten skulle gå fint, det tror jeg dessverre ikke går nå. Så jeg starter i det små med de nødvendige studiepoengene og satser på at neste høst er det litt mer klart. Hagedesignjobbing er minimert og det samme er alt annet som har med jobb å gjøre.

Det sosiale trodde jeg også skulle vært tilbake til det som var normalen tidligere, det er det heller ikke. Jeg gir avkall på mye, takker nei og prioriterer etter dagsform.

For noen dager er lyse og fine, andre veldig mørke.

Dette er en relativt ny situasjon for meg å være i, så når noen tar seg tid til å ringe og spørre om jeg vil være med så blir jeg takknemlig.

Og aller mest takknemlig for at jeg kan si nei og vite at jeg blir spurt igjen.

Dette skoleåret har krevd vanvittig mye og kostet mye, for alle sammen.

Den hverdagen vi kjente vet jeg ikke om vi noengang får tilbake. Vil vi ha den tilbake?

Det vet jeg heller ikke. Men det jeg vet at langt der fremme er det håp om at skodda letter og at fremtiden trer frem klar og godt synlig. Men veien dit innebærer mer opp og ned og mange svinger. Så en dag om gangen.

Ha en fin langhelg ❤

Etter opp går det ned?

Et hjertesukk…

Noen dager så skulle jeg ønske at det var som “alle” andre har det.

Fulltidsjobb, tidsklemme og barn som knapt var innom hjemme for å spise og si hei.

Men så er det jo slik at man får oppgaver her i livet og dette er min.

Noen dager er det langt opp og vanskelig å se en ende på ting, men jeg vet jo av erfaring at etter ned går det opp igjen også.

Og som jeg sier til andre, kan ikke sette pris på gode ting hvis vi ikke kjenner litt på det som ikke er fullt så godt innimellom.

Tar fatt på oppoverbakken jeg..

Hektiske dager!

Det har gått unna siden sist, og nå er det beina høyt og en rolig avslutning på uka.

På fredag hadde jeg to entusiastiske døtre med på tur til familien i Danmark. Vi tok Fjord Line fra Risavika med lugar. Behagelig reisemåte og ungene var i hundre, men sovnet utrolig nok og sov helt til frokost før ankomst i Hirtshals.

I Danmark gikk det slag i slag med masse familie og hyggelig samvær.

Bodde på et sentralt og hyggelig hotell midt i Vejle sentrum. Flott parkområde der ungene fikk ut energi.

Ble positivt overrasket over hvor godt jentene taklet alle de forskjellige setningene på turen og hvor flinke de er å ta vare på hverandre ❤

Vi var gjester i fin konfirmasjon på søndag. Spennende og annerledes i dansk konfirmasjon i forhold til norsk.

Tre retters middag med vin til hver rett og champagne til velkomst. De har ikke kakebord slik vi har og i min familie er det slik at er du konfirmert blir du tilbudt alkohol. En annerledes tankegang.

Konfirmanten var uansett fornøyd med dagen sin og vi var glade for å få lov til å være gjester.

Mandag måtte vi innom onkelen min som egentlig er pensjonist men klarer ikke helt å være det. Nå har han kjøpt nye kyr og gjenopptatt det i tillegg til økologisk landbruk samt kunstnervirksomhet. Vi elsker å besøke ham i flotte omgivelser.

Etter lunsj med storfamilien bare det videre til Hirtshals og hjem med nattbåten . Vi hadde fantastiske dager med familien og gleder oss til neste tur i sommer.

Og vi var hjemme igjen 16.mai tidlig på morgenen.

Og etter forberedelser store deler av dagen kunne vi ta imot gjester til lunsj idag 17.mai. Alle bidro og vi hadde det veldig koselig.
 Etter dispensasjon fra “tog gåing” idag hadde vi en mindre stressende 17.mai enn vanlig og en flott dag avsluttet med kaker sammen med naboene.

Så nå er det kun to dager til helg og det trengs.

Nå har vi hatt godt av en pause fra hverdagen og trekker pusten til ny innsats.

Håper alle har hatt det fint og husk å være snill med de du er glad i❤

Skolevegring…

Et ord som ikke burde være en del av et skolebarns hverdag hvis jeg kunne trylle.

Men det kan jeg ikke og dette ordet er en stor del av både vårt barns og vår families hverdag. Det har vært over lengre tid og det tar urettferdig mye plass.

 

Hva er definisjonen på skolevegring?

Skolevegring kan defineres ved en eller flere av følgende situasjoner:

  • Fullstendig fravær fra skolen i minst to uker, uten gyldig fravær.
  • Når barnet går på skolen, men forlater skolen i løpet av dagen.
  • Når barnet viser store atferdsproblemer med å komme seg på skolen, uttrykt med sinne, gråt, engstelse, protest og frustrasjon.

Det står mye skrevet om hvorfor det oppstår, faresignaler, hva årsaken kan være og hvordan det kan behandles.

Men det står lite om hva som foregår i tankene på det barnet det gjelder. Hvordan oppleves dette for den som står midt i?

Vi opplever at tankekjøret er vanvittig. Og ikke så veldig positivt.

Hva gjør det med oss som står ved siden av?

Det er veldig tøft. Hele hverdagen blir påvirket iform av ting som avbrutte arbeidsdager, manglende mulighet til å avtale ting og ikke minst den konstante følelsen av å ikke være til hjelp. Ikke være den som fikser problemet.

For det er jo alt vi ønsker, det er å kunne hjelpe.

Det å være mor og far er en formidabel oppgave i seg selv, og det er forvirrende å ikke ha de åpenlyse svarene, selve løsningen på problemet.

For den finnes ikke, vi ser den ihvertfall ikke ennå.

Vi famler og leter, samtidig som vi prøver å trøste og motivere.

Men når vi ikke vet hva som utløser vegringen så er det ikke lett å finne løsningen heller.

Nå står vi i det, både vi og barnet.

Og vi må ha troen på at vi finner veien.

Vi må bare ikke miste oss selv i prosessen.

Noen ganger så skulle det vært så enkelt som å blåse litt og si “nå er det bra igjen”…

Det føles som en konstant storm, så jeg drømmer om fine solnedganger, flatt hav og dager uten vind. Og jeg har troen på at de nærmer seg….

wp-1485805135784.jpg

 

Deilig å være norsk i Danmark <3

Den følelsen av Danmark som ferieland har jeg aldri hatt før i voksen alder som mamma og sammen med mannen min.

Først da har jeg vært på typiske feriesteder som Lalandia eller leid sommerhus sammen med familien.

For meg er Danmark som hjemland nr to. Har aldri bodd her og snakker ikke et ord dansk. Men hele fars familie er her, siden min pappa er danskfødt.

Fra jeg kan huske så har vi vært på familietour hver sommer til onkler, tante og besteforeldre. Vi har sovet trangt og vært mange på liten plass, men så mange gode minner.

Hos min tante i København var det storbyliv samt turer på Tivoli jeg husker best. Samt min uberkule fetter som var 10 år eldre enn meg.

I Ollerup hos min onkel med familie var det gårdsdrift, og to halvgalne fettere som fant på mye sprell. Men her var det alltid spennende å være. Onkel driver ikke gård lengre, kun økologisk landbruk og lager skulpturer i betong.

Du har kanskje sett denne ved Givskud? Den har min onkel lagd.

Screenshot_20170508-082828

På Mors har jeg også en onkel med tre sønner, ganske forskjellige disse tre. Men mange gode minner fra besøk hos disse også.

Og i en liten by  ( en soveby) som heter Løsning bodde farmor og farfar.

Det å komme hjem til farmor og farfar, sitte på kjøkkenet mens farmor lagde lunede birkes til morgenmad og bare prate var luksus. For farmor og farfar traff jeg bare en maks to ganger i året. Men vi hadde kvalitetstid disse dagene sammen.

Det er sånne enkle ting som det å plukke sukkererter i marken, grave kartofler til middag og plukke jordbær til dessert som sitter igjen som de viktige tingene.

For det var aldri overflod på annet enn tid hos disse to. Og der farmor hadde snakketøyet iorden, for hun kunne snakke, satt farfar og humret i bakgrunnen. To flotte mennesker som jeg savner.

I fjor sommer var vi på besøk hos mine besteforeldres naboer, det var en stor trygghet at de var tilstede de siste årene for vi visste at fordi om ingen lengre bodde i samme by så var det noen som passet på.

Det brakte mange minner tilbake å gå denne gaten igjen. 13 år siden sist.

Screenshot_20170508-082737

En typisk dansk gate for mange, for meg er dette minner.

Her har jeg gått så mange ganger med og uten mine besteforeldre til Brugsen, bokhandelen eller til kirkegården.

Jeg har syklet, hoppet tau og lekt i denne gaten.

Det var veldig kjekt å få vist de to minste og min mann dette. Anna er så heldig at hun fikk treffe oldemor og husker henne.

Hun døde i 2003 , to dager etter sin 90 årsdag. Min farfar fikk ingen av dem truffet dessverre for han døde i 1994.

Min danske familie er like viktig for meg som den norske, og det er veldig hyggelig at siden 2004 så har vi hatt tradisjon for dansk familiefest. Da samles vi en hel helg og tilbringer tid sammen og lager familiefest.

Iår skal jeg to ganger til Danmark i hyggelige sammenhenger og den første er til helgen. Da er det dansk konfirmasjon. Det er en ny opplevelse for de to yngste og veldig hyggelig å treffe familien igjen.

Da kommer min bror med familie fra London, og så skal vi alle ha en hyggelig helg i Vejle by.

Vi gleder oss masse.

Det er et ord som har vært mye brukt i media og det er etnisk norsk eller etnisk et eller annet. Og da har jeg med min bakgrunn som halvt dansk og halvt norsk tenkt på det.

Er jeg etnisk norsk? Jeg føler meg jo mest norsk, men føler meg også veldig hjemme i Danmark. Tenker litt på det innimellom.

Ha en fin uke ❤

Endelig varm vår!

For noen deilige dager og langhelg dette har vært.

Både grill og hagestue sesongen er igang, dette er godt for kropp og sjel.

wp-1485805173165.jpg

Ser frem til mange lange dager her ute.

Jeg er veldig glad i den sesongen som starter nå. Ser alt som har ligget i dvale våkne til live.

Det å grave i jorda og bare være i hagen er en fantastisk timeout.

Og her i huset er det jeg som luker, graver og steller.

Så til alle som tror det å være gift med en gartner er bra greier for hagen, tro om igjen 😉

Dagens prosjekt har vært dette, og jeg har mer jobb igjen før det er klart til planting.

IMG_20170501_123813_126

Neste skritt er å lage planteplanen og starte plantingen, så endelig får jeg praktisert kunnskap i egen hage. Men er det en ting som er sikkert så er det at hage tar tid.

Og det skal ta tid, for det skal vokse seg stort og fint. Og tilslutt blir det en helhet som er synlig for flere enn oss.

Gleder som en unge til å komme igang og skape en oase som blomstrer hele sesongen.

Trenger du tips og ting til hagen? Ta turen til Hageland Edens Have på Tananger/Jåsund.

For en Idedugnad til hagen, ta kontakt med meg via http://www.stavangerhagedesign.no

Litt egenreklame 🙂

Ha en fin vår enten i hagen eller der du liker deg best.

Kjærlighet ved første blikk❤

Første gang jeg traff deg kan ha vært som barn. Det husker vi ikke, men merkelig nok så er våre familier bundet sammen via felles kjente gjennom oppveksten.

Men første gang jeg ble kjent med deg jobbet vi på samme plass. Husker jeg likte deg veldig godt, men siden jeg var i et forhold ble det ikke noe mer. Og slik fortsatte det, enten var du eller jeg i et forhold de gangene våre veier krysset hverandre.

Kanskje det var meningen? Vi har jo begge levd og lært i tiden som gikk.

Når jeg ble 30. Singel alenemor og student klaffet det endelig. 

Det gikk slag i slag, du gikk fra å være ungkar som bodde i kollektiv og jobbet 24/7 til å flytte inn med oss,gled inn i pappa rollen.  På kort tid ble vi til en familie på fem i rekkehus.

Den dagen vi giftet oss var en fantastisk dag. 


En fin dag og fest med fine mennesker. 

Og det har skjedd mye på disse 12 årene som par. Og jeg er så takknemlig for at du er i livet mitt.
Du er ikke perfekt og det er heller ikke jeg,men du har noen flotte kvaliteter som gjør at helheten blir perfekt.

Du er min klippe og livet smiler når vi står sammen.

Du er best og selv om jeg ikke tror vi kan si det var kjærlighet ved første blikk, så er det kjærlighet i blikket når du ser på meg.

Jeg ❤ deg

Ensom og venneløs

Dette er ord som er fremmede for meg og det er jeg uendelig takknemlig for.

Men for flere og flere som står frem så er dette en realitet. Og med så mye aktivitet på sosiale medier så blir livene til menigmann og kjendiser mye mer gjennomsiktige.

Det er både kjente og ukjente mennesker som har stått frem som ensomme. Og det er modig gjort.

Ensomhet er et av vår tids tabuer, både selvvalgt og ufrivillig ensomhet.

Og så viktig å ta på alvor.

Men hvor er de ensomme? Og hvem er de?

Er du en av dem?

Håper ingen av mine venner føler seg ufrivillig ensomme, men skulle du være det så er dette min oppfordring til deg:

Ring, send melding eller kom på besøk. Eventuelt inviter meg på besøk!

No questions asked.

Jeg er i min egen boble om dagen og tar ikke kontakt med noen.

Det beklager jeg, men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg. Det betyr bare at det er så mye i hodet at den telefonen eller smsen er innom tankene og så forsvinner den igjen.

Men ring meg eller ta kontakt så tar vi en kaffe.

Det er ikke kvantitet men kvalitet som gjelder ❤

Og du? God helg 🙂

20170301_144033.jpg

God påske!

Vi har hjemmepåske iår.

Eldstejenta er russ, far i huset jobber og vi tre andre er godt fornøyd med å bli her.

Kjenner ekstra på savnet etter mormor i påsken for vi hadde tradisjoner som gjorde påsken til vår. Kokte egg ute, stekte lapper og spiste padder med mintcreme.

Men noen er videreført og vi har stekt lapper etter samme oppskrift.

Når jeg ble mor første gang og etterhvert alenemor så tilbrakte vi påske på Sørlandet med mine foreldre.

Der lagde jeg en ny tradisjon med påskeegg jakt. Det fikset vi også hjemme og de to minste satte stor pris på det.

Vi har også kost oss med brettspill og cluedo er nytt favoritt spill.

Jeg har fått påfyll iform av etterlengtet egentid hos en god venn og ikke minst tilbrakt koselig tid med familien.

Håper du nyter resten av påsken.

Ha en fin kveld videre  ❤

Lykkelig!?

Det foregår alltid en jakt etter lykken og det er mange forskjellige teorier om hva som skal til for å bli lykkelig. Mange “hvis bare” så blir jeg lykkelig.

Manger mener lykke kan kjøpes for penger, og til en viss grad så er det kanskje hold i det? Det er ikke til å komme unna at det kan føles som et blaff av lykke når rette produktet til rett pris kommer i mine hender. Det kan være alt fra en bok til nye sko.

Men denne lykkefølelsen er jo langtfra varig, og det kan bli ganske dyrt hvis dette skal gjentas jevnlig.

Så hva kjennetegner lykkelige mennesker og hvem er virkelig lykkelige?

Denne listen fant jeg på nettstedet psykologisk.no men det er disse punktene som er gjengangere på lister over hva lykkelige mennesker gjør:

  • De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
  • De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.
  • De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
  • De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne 
til å utrykke takknemlighet.
  • De har mentale album som inkluderer gode bilder fra 
fortiden.
  • De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
  • De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
  • De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
  • De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
  • De har en iboende tendens til optimisme og evne til å 
overse bagateller.
  • De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
  • De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære 
nye ting.

Jeg ser på meg selv som et lykkelig menneske og jeg kjenner meg selv igjen i mange av disse punktene. Og jeg tror genuint at hadde jeg vunnet millioner i lotto så hadde jeg ikke blitt lykkeligere enn jeg er idag.

Jeg hadde nok til min manns fortvilelse brukt pengene på å hjelpe andre og gitt bort mye til andre som trenger det mer enn meg. Lurt? Kanskje ikke, men det hadde gitt meg mening.

Er jeg like lykkelig hver dag? Nei.

Dette bildet beskriver en av flere ting som gjør meg lykkelig.

IMG_20170404_204141_206

Og når jeg går en av mine daglige turer og nyter lyden av sjøen, solens stråler eller regnets dråper så føler jeg at jeg er verdens rikeste.

Når jeg kjøper et par nye joggesko så ser jeg frem til alle de fine turene jeg skal gå.

Det å høre fuglene synger utenfor når jeg våkner om morgenen er fantastisk.

Lukten av kaffe og en god klem er verdt mye mer enn all verdens penger.

Når ungene takker meg for en fin dag gjør godt i mammahjertet.

Som jeg har nevnt så har det siste året vært tøft, men det er bare et skjær i sjøen.

Ett av flere og jeg går trygt forbi dette også.

Og i skrivende øyeblikk så vet jeg at noen føler at alle muligheter for lykke er knust.

Og da føles det enda viktigere å kjenne på det at lykke kan så absolutt ikke kjøpes for penger og vi skal ta vare på det som gjør oss lykkelige samtidig lagre følelsen godt inne i hjertet.

For da er det enklere å hente styrke til å takle ikke fullt så lykkelige tider.

Namaste ❤