Logge av eller slette profil?

Dette har summet rundt i hodet lenge. Sosiale medier og da spesielt Facebook er blitt en altfor stor irritasjons faktor i mitt hverdagsliv.

En tidstyv som stjeler tid og oppmerksomhet fra andre viktigere ting.

Men hva skjer hvis jeg logger av? Eller går så drastisk til verks at jeg sletter hele profilen.

20180225_202522898828755.jpg

Har allerede slettet mange fra vennelisten, ikke fordi jeg ikke liker dem, men fordi jeg har ikke noe med dem å gjøre i det daglige. aller helst vil jeg slette ennå mer for å kun beholde dem jeg har noe med å gjøre eller snakker med ihvertfall en gang i året.

Men hjelper det da? Nei, egentlig ikke for jeg må jo fremdeles innom for å sjekke ting og det er jo der problemet ligger. Jeg vil egentlig ikke inn å sjekke engang.

Så er jeg engasjert i mange forskjellige grupper som går på engasjementet i de forskjellige rollene jeg har i livet mitt. Mye hjelp i mange av disse gruppene. Kanskje det hjelper å bare være medlem i dem?

Og messenger er jo et genialt verktøy, lett å holde kontakten med mange. Men jeg trenger jo egentlig ikke FB for det, funker uten også.

Så hva tenker du?

Har du vurdert å slette hele profilen din? Irriterer den deg til tider?

Hvis du har erfaring med å være avkoblet, hva likte du og hva savnet du?

Er nysgjerring og vil gjerne vite hva du tenker om temaet.

Er en prosess igang i hodet mitt og fremover finner du meg nok mest på Instagram.

For jeg fjerner Facebook appen fra telefonen, så er det et skritt mot frigjøring fra FB 🙂

 

 

Steg for steg.

Vi er i februar allerede og vinterferie er godt igang.

Jeg skulle gitt mye for å være i trekket på fjellet men så frisk er jeg ikke ennå.

Veien tilbake til en friskere hverdag går fremover.

Har trappet ned på medisiner og mindre visitter hos lege.

Endelig er turene nesten der de skal være, skritt telleren er på plass igjen og det er fantastisk å nå målene mine.

I oktober var jeg nede i skremmende lave 1200 skritt per dag.

Dette er der jeg vil være. Er ikke der hver dag ennå men det kommer.

Styrketreningen er også på plass og formen er ikke så ille som jeg fryktet.

Har alt jeg trenger for en god styrkeøkt. Er nede på det laveste på vekt igjen men må starte en plass.

Og det beste av alt er at jeg begynner å få ansiktet mitt tilbake til normalen.

Den største endringen i forhold til tidligere er at nå er jeg utslitt klokken 22. Regner med det vil tilpasse seg etter som kroppen tåler mer igjen.

Nå er neste mål å forhåpentligvis komme en tur på ski iløpet av sesongen.

Da har jeg kun et mål igjen og det er å klare å gå tur i ulendt terreng.

Steg for steg blir jeg bedre og bedre.

Takk for at du leste ❤

Bloggen er ett år!!

candle-322510_1920

Hipp hipp hurra for bloggen min denne måneden.

Ble startet i frustrasjon over tingenes tilstand med tanke på barn med skolevegring og vårt møte med det som skal være støtteapparatet.

Det mest leste innlegget er uten tvil dette Går det bra?

Jeg fikk utrolig respons og får det vel egentlig ennå. Spørsmålet kan besvares bedre i disse dager. For iløpet av året som har gått har det vært MYE frustrasjon men også mye læring. Vi har fått en bedre forståelse av helheten og vi har lært å tilpasse og ikke minst tilnærming. Vi takler ting på en annen måte nå enn for ett år siden.

I februar skrev jeg et innlegg om videre studier Et veiskille og dette er et tydelig eksempel på hvordan vår hverdag er. Dette var planen, men det ble tydelig etterhvert som året gikk at dette ikke var slik det skulle bli. Når jeg på toppen av det hele ble syk så ble dette lagt på is og det skrev jeg om i dette innlegget Takknemlig ❤ og dette Blir du frisk?

Men når jeg leser igjennom alle innleggene fra året som har gått så er det jammen både opp og nedturer. Heldigvis tenker jeg.

Jeg ser frem til nytt bloggår og det kommer flere oppdateringer på vår situasjon etterhvert. Akkurat nå er det mange baller i luften og forhåpentligvis ender vi med løsninger som kan fungere og gjøre hverdagen bedre.

Krysser fingrene for det.

I mellomtiden takker jeg for all tilbakemelding.

 

Ha en fin dag ❤

 

Delmål!

Jeg kan krysse av delmål på listen og det er fantastisk fint.

Et delmål var å gå tur langs monumentet som det heter her og det har jeg klart to ganger. Kjempe sliten etterpå men jeg har klart det.

Grått og trist men fineste plassen jeg vet om.

IMG_20180101_123412_954

Jeg har også vært på Yin Yoga to ganger og det er helt magisk. Anbefales på det varmeste.

IMG_20171231_144157_363

Noen dager ( de fleste) er gode og jeg blir friskere. Mens noen andre som idag må jeg bare ta meg en rolig dag.

Men skoene som dessverre har stått for mye i ro i høst blir brukt hver dag nå.

20180103_111401

Snakkes på tur😊

Blir du lykkelig av det?

Godt nyttår!

Nytt år, blanke ark og uendelig med muligheter. Ihvertfall i teorien.

Det første som møter oss i blader, aviser og reklame i disse dager er slanking. Det er akkurat som idet kalenderen snur til januar er det slanking som er svaret på alt.

Jeg skulle ønske fokus var på et annet plan og det er å stille seg selv spørsmålet: ” Vil det gjøre meg glad, mer positiv og lykkelig?”

Hvis svaret ikke er ubetinget ja, så dropp det. Hvis du ikke blir lykkelig av å endre hele livsstilen din så er det kanskje ikke rette veien å gå.

Jeg er blant dem som elsker sjokolade og kunne ikke tenkt meg et liv uten mulighet til å spise sjokolade. Men det er jo en forskjell på å spise det hver dag og en gang iblant.

Så hvis du er blant dem så får en sånn indre “mobber” når du leser alle slankeoppslagene nå i januar , melder deg inn på treningsenteret selv om du innerst inne vet at det ikke er noe for deg. Så be den indre stemmen om å holde kjeft.

Så lager du en liste over hva som gjør deg glad.

Hvis det er å gå tur med venner, så lag en avtale med en god tur venn og kom deg ut på tur. Og får du lyst på sjokolade etterpå, så spis en sjokolade.

Det som er realiteten er at ofte så skaper en positiv handling nye handlinger.

Og de fleste som starter å bevege seg endrer også spisemønster. Jeg opplever ihvertfall at jeg automatisk får lyst på bedre mat og ofte velger et bedre alternativ.

Og når det endrer seg så endrer ofte humør og selvfølelse seg.

Så det trenger ikke å være en snuoperasjon på hele livet fordi vi har bikket januar, begynn i det små og start med noe som gjør deg lykkelig. Og ikke minst start med noe fordi du har lyst og ikke fordi du føler du må.

Og hvis du er som meg som tenker at alt dreier seg ikke om kropp, mat og utseende så er det kanskje andre handlinger som bør få fokus.

Jeg kan garantere deg at på en eller annen måte så vil den ene endringen føre til flere positive endringer og kanskje til og med uten at du tenker over det.

Mine tanker er at jeg skal bli flinkere å invitere folk inn. Rydde plass i hverdagen til sosiale sammenkomster som kan gi påfyll begge veier.

Og ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst.

Jeg må trene på å komme meg ut i verden igjen, så det er mitt mål for 2018.

Så godt nyttår til deg og måtte dette året bli et positivt år.

DO MORE OF WHAT MAKES YOU HAPPY ❤

 

 

Velkommen 2018

Det er lenge siden jeg har sett så frem til å starte på nytt år.

Nytt år er på en måte blanke ark, nye muligheter og frisk start.

2017 skulle bli mitt år. Mitt litt egosentriske år om en kan se på det slik. Meldt opp til eksamener og studier var hovedmål, god fysisk form var også et av målene.

Ting skulle bedre seg med skole og på hjemmefronten med datter og vi skulle forhåpentligvis vært ferdige med hage og hus.

Slik gikk det ikke.

Men heldigvis så er det mulig å starte på ny frisk igjen, hver dag, hver uke og hele året.

Det er litt kjipt å starte året med bolleansikt og kilo i pluss på grunn av medisiner. Må innrømme at jeg er såpass forfengelig at jeg sliter mer med utseendeendringen jeg ser i speilet enn det faktum at jeg er syk. Det er en merkelig følelse å se en “annen” enn den jeg forventer å se.

Vet ennå ikke om jeg får stått på ski denne sesongen (krysser alt jeg har) De første ukene i den nye fine kalenderen min er fylt opp med avtaler på sykehus og hos lege. Og jeg vet ikke når jeg blir friskmeldt.

Men det er lyspunkt innimellom, minst et hver eneste dag. Jeg tviholder på dem og lagrer dem for senere bruk.

Idag hadde vi en koselig lunsj med familien som har vært på besøk hele jula. Deilig mat i flotte omgivelser på Sola Strandhotel. Ren vitamininnsprøytning.

img_20171227_151058_482878735558.jpg

Nå skal de siste dagene av ferien nytes, jula skal ryddes vekk og vi er klare for nye mål og nye erfaringer neste år.

Og jeg håper at når jeg om ett år skriver mine tanker om 2018 at jeg kan ha et friskere år tilbakelagt enn det som har passert. Men er det noe jeg har lært dette året så er det følgende:

  • Legg lista lavt
  • Rop høyt for å bli hørt
  • Ikke ta nei for et nei
  • Ta vare på helsa
  • Sett pris på det du har
  • Ta imot hjelpen som tilbys

Er utrolig takknemlig for de fine vennene vi har og familie som har stilt opp i ett tøft år.

Jeg/ vi har mange gode lyttere, gode klemmere og omsorgfulle mennesker rundt meg. Dere vet godt hvem dere er ❤ Takk til en og hver av dere.

Mål for 2018?

Å leve hver dag og finne minst en positiv ting hver dag. Og bli frisk igjen.

Takk for all tilbakemelding på blogg, melding og facebook gjennom året. Takk for at du leser, jeg kommer til å fortsette å skrive.

Takk for det gamle og håper at du får en fin nyttårsfeiring akkurat slik du vil ha den.

De beste ønsker for det nye året ❤

Blir du frisk?

En måned er gått siden jeg havnet inn på akutten.

Det føles som jeg har vært i en storm av informasjon etter det. Og ikke minst har det satt igang ganske mange tanker i hodet og nye tankesett må formes.

Et spørsmål som dukker opp er : Blir du frisk?

Og svaret er ikke ja eller nei.

For nei, jeg blir ikke frisk i ordets forstand siden det er en kronisk sykdom.

Men samtidig kan jeg bli symptom fri og det er jo så nærme frisk jeg kan komme.

Og det er jo lyset i tunnelen der fremme, og jeg trenger lyset.

I mitt hode må ting endres. Jeg er ikke frisk nok til alt jeg har lyst til å gjøre ( ennå).

Jeg kan ikke gå lange turer i kjapt tempo. Har ikke trent styrke siden september og yoga siden begynnelsen på oktober. Det er så mye jeg har lyst til, men jeg kan ikke.

Har heller ikke vært på jobb på altfor lenge.

Det er også en overgang med alle medisinene, det er mange tabletter hver dag som medfører bivirkninger. Så hvis du ser meg og lurer på om jeg er blitt rundere så stemmer det. Søvn er mangelvare og når alle nervene finner ut de skal våkne litt innimellom så kjennes det godt. Og denne uken skal jeg læres opp i å sette sprøyter på meg selv.

Og dette er hverdagen min ihvertfall ett år frem i tid. Så er det ett år om gangen.

Hadde noen sagt at det var her 2017 skulle ende så hadde jeg slitt med å tro på det.

Det er kanskje like så greit vi ikke vet hva morgendagen bringer.

Men samtidig så er det jo slik at jeg er jo fremdeles meg, bare med noe i tillegg. Jeg har ingen planer om å forbli her.

img_20171203_130445_251929485508.jpg

 

 

På lørdag gikk jeg første turen langs sjøen siden begynnelsen på oktober. Og gikk samme turen søndag og idag. Den mestringsfølelsen er fantastisk.

Og takket være min klippe av en mann så er hverdagen god.

For turene med denne lille karen er den beste terapi som finnes for kropp og sjel. Det har vært et stort savn.

img_20170211_111143_546.jpg

Jeg har også planer om å trene styrke igjen iløpet av kort tid for målet er at jeg skal tilbake både i styrke og kondisjon. Yoga må dessverre vente en stund på grunn av nerveskadene i foten. Men en vakker dag helt plutselig er jeg tilbake der også.

Og det er jo positive ting med denne rekonvalesensen også.

Jeg har lært meg å strikke votter.

Har lært meg å hekle hjerter.

Jeg har lært meg å legge lista veldig veldig lavt og bare slappe av.

Har lært å ta dag for dag.

Jeg har lært at jeg har mange mange mange gode mennesker rundt meg ❤

Nå skal jeg blogge om andre ting enn sykdom fremover for jeg er ikke sykdom, jeg er meg.

De beste ønsker om fine desember dager til deg og dine ❤

 

 

 

JUL<3

Føler meg rett og slett snytt iår med at fjerde søndag i advent er på julaften!

Går jo glipp av nesten en hel uke med jul….

Men nei, gjør ikke det for her er huset ferdig pyntet og vi er klar for desember.

Elsker juletrær og varierer tema etter humør og år.

Iår har vi etter denne høsten behov for at ting er rolig og koselig.

Så i stua har vi et koselig tre med fokus på rødt og gull, samt litt nostalgi.

Danske og norske flagg hører med.

20171126_235943

Men i gangen har jeg et ekte bling tre, elsker denne stilen også. Jo mer jo bedre.

20171127_000112

Og på trappa har jeg pyntet med lykter og lys.

20171127_191958

Nå er julekortene bestilt. Gavelister påbegynt og jeg føler endelig jeg har hodet over vannet på en lang stund.

 

Nyt denne mørke tiden med koselige forberedelser.

 

Ha en fin adventstid ( fra søndag av 😉 )

Hverdagsliv <3

Jeg er en som er veldig glad i hverdagen.

Men nå om dagen er det en slik barnlig glede over alt som har med hverdagen å gjøre, bake , vaske, brette klær , vaske opp og alt annet som følger med.

At jeg skulle sette så stor pris på å komme tilbake i normalt gjenge overrasker meg, men det begynner også å gå opp for meg hvor dårlig jeg faktisk har vært.

Idag har jeg nådd første lille mål, en liten tur med hunden i nydelig kaldt vær. I sakte tempo og ikke langt men det var en tur.

Så hurra hurra for hverdagen, setter umåtelig stor pris på å kunne si at den er tilbake.

Og forhåpentligvis med tålmodighet så er det ikke lenge før jeg kan gå her igjen:

wp-image-1879274045

Det er neste delmål.

Ha en fin dag ❤

Takknemlig ❤

Takknemlig er et ord som rommer mye.

Jeg har hatt ei uke hvor jeg virkelig har fått føle på kroppen hvordan det er å være pasient.

For en stund tilbake skrev jeg er rent syteinnlegg om hvor drittlei jeg var av å være syk.

Fra første astmatiske bronkitt i mai har jeg slitt med helsa. Fra midten på august har det bare gått nedover.

Eksamener og forelesninger har gått fløyten. Halloween gikk meg hus forbi og de tre siste ukene føler jeg virkelig ikke har eksistert.

Forrige uke ringte min fantastiske fastlege for å høre hvordan det gikk. Og nå hun hørte utviklingen med en stadig mer lammet fot i tillegg til dårlig form så fikk jeg streng beskjed om å kjøre til legevakt for sjekk.

Det gikk ganske kjapt derfra og til akutten. Der traff jeg flere leger på en time enn jeg har i hele mitt liv.

Det er lite tvil om at de var bekymret og de arbeidet veldig effektivt.

Så forrige onsdag endte jeg opp innlagt på SUS.

Takk og pris for et fantastisk team her oppe og på et døgn landet de på en foreløpig diagnose og kunne starte medisinering.

Det som er det utrolige her at hele den tunge høsten viser seg å være symptomer på sykdommen.

Til og med astmaen og allergien er symptomer som jeg allerede har hatt i flere år.

For de som lurer heter diagnosen Churg-Strauss syndrom.

Det å få en diagnose som er relativt sjelden og i tillegg kronisk er jo en overgang. Jeg får høye doser med kortison og må medisineres fremover.

Men det er en diagnose som kan leves med og jeg blir bedre for hver dag.

Nå får jeg testet tålmodigheten fremover for dette kan ta tid.

Så i bunn og grunn er jeg heldig.

Er blitt ivaretatt fra første stund og de fant ut av det raskt.

Så jeg kjenner på takknemlighet om dagen. Takknemlig for at jeg er utskrevet. For alle som har tenkt på meg. For bok som reddet dagen på sykehuset, sjokolader , deilige ullstrømper som varmer både hjerte og kropp, gode kjeks, nydelige blomster og for hjelp med kjøring og ikke minst tur med hunden.

Det er godt å vite at vi kan be om en håndsrekking og at noen står parat til å ta imot.

Takk❤