Bloggen er ett år!!

candle-322510_1920

Hipp hipp hurra for bloggen min denne måneden.

Ble startet i frustrasjon over tingenes tilstand med tanke på barn med skolevegring og vårt møte med det som skal være støtteapparatet.

Det mest leste innlegget er uten tvil dette Går det bra?

Jeg fikk utrolig respons og får det vel egentlig ennå. Spørsmålet kan besvares bedre i disse dager. For iløpet av året som har gått har det vært MYE frustrasjon men også mye læring. Vi har fått en bedre forståelse av helheten og vi har lært å tilpasse og ikke minst tilnærming. Vi takler ting på en annen måte nå enn for ett år siden.

I februar skrev jeg et innlegg om videre studier Et veiskille og dette er et tydelig eksempel på hvordan vår hverdag er. Dette var planen, men det ble tydelig etterhvert som året gikk at dette ikke var slik det skulle bli. Når jeg på toppen av det hele ble syk så ble dette lagt på is og det skrev jeg om i dette innlegget Takknemlig ❤ og dette Blir du frisk?

Men når jeg leser igjennom alle innleggene fra året som har gått så er det jammen både opp og nedturer. Heldigvis tenker jeg.

Jeg ser frem til nytt bloggår og det kommer flere oppdateringer på vår situasjon etterhvert. Akkurat nå er det mange baller i luften og forhåpentligvis ender vi med løsninger som kan fungere og gjøre hverdagen bedre.

Krysser fingrene for det.

I mellomtiden takker jeg for all tilbakemelding.

 

Ha en fin dag ❤

 

Ashtanga Stavanger

Når noe bra skjer så er det ment for å deles.

På lørdag fikk Stavanger sitt eget Ashtanga yoga studio i flotte lokaler i Madlakrossen.

Masse lys og varme i gulvet er deilig når det er tid for yoga.

wp-image-283046075

De hadde første åpningsdag på lørdag 19.august og da testet jeg ashtanga for første gang. Mye kjent i fra tidligere timer men kjente godt på kroppen at det er minst et halvt år siden forrige yoga time. Og det har jeg savnet.

Idag testet jeg Yin yoga, en rolig form for yoga som er deilig for en kropp med en del skader og for det om det kan være litt ubehagelig under timen så er det veldig deilig etterpå.

Så hvorfor velger jeg å skrive et blogg innlegg om dette tenker kanskje du?

Det er fordi at hvis du er på jakt etter et sted for yoga så syns jeg du skal prøve dette.

Hjemmesiden deres finner du her http://ashtangastavanger.strikingly.com/

De har også facebook side og instagramprofil.

Anbefales på det varmeste ❤

 

 

Skolevegring…

Et ord som ikke burde være en del av et skolebarns hverdag hvis jeg kunne trylle.

Men det kan jeg ikke og dette ordet er en stor del av både vårt barns og vår families hverdag. Det har vært over lengre tid og det tar urettferdig mye plass.

 

Hva er definisjonen på skolevegring?

Skolevegring kan defineres ved en eller flere av følgende situasjoner:

  • Fullstendig fravær fra skolen i minst to uker, uten gyldig fravær.
  • Når barnet går på skolen, men forlater skolen i løpet av dagen.
  • Når barnet viser store atferdsproblemer med å komme seg på skolen, uttrykt med sinne, gråt, engstelse, protest og frustrasjon.

Det står mye skrevet om hvorfor det oppstår, faresignaler, hva årsaken kan være og hvordan det kan behandles.

Men det står lite om hva som foregår i tankene på det barnet det gjelder. Hvordan oppleves dette for den som står midt i?

Vi opplever at tankekjøret er vanvittig. Og ikke så veldig positivt.

Hva gjør det med oss som står ved siden av?

Det er veldig tøft. Hele hverdagen blir påvirket iform av ting som avbrutte arbeidsdager, manglende mulighet til å avtale ting og ikke minst den konstante følelsen av å ikke være til hjelp. Ikke være den som fikser problemet.

For det er jo alt vi ønsker, det er å kunne hjelpe.

Det å være mor og far er en formidabel oppgave i seg selv, og det er forvirrende å ikke ha de åpenlyse svarene, selve løsningen på problemet.

For den finnes ikke, vi ser den ihvertfall ikke ennå.

Vi famler og leter, samtidig som vi prøver å trøste og motivere.

Men når vi ikke vet hva som utløser vegringen så er det ikke lett å finne løsningen heller.

Nå står vi i det, både vi og barnet.

Og vi må ha troen på at vi finner veien.

Vi må bare ikke miste oss selv i prosessen.

Noen ganger så skulle det vært så enkelt som å blåse litt og si “nå er det bra igjen”…

Det føles som en konstant storm, så jeg drømmer om fine solnedganger, flatt hav og dager uten vind. Og jeg har troen på at de nærmer seg….

wp-1485805135784.jpg

 

Lykkelig!?

Det foregår alltid en jakt etter lykken og det er mange forskjellige teorier om hva som skal til for å bli lykkelig. Mange “hvis bare” så blir jeg lykkelig.

Manger mener lykke kan kjøpes for penger, og til en viss grad så er det kanskje hold i det? Det er ikke til å komme unna at det kan føles som et blaff av lykke når rette produktet til rett pris kommer i mine hender. Det kan være alt fra en bok til nye sko.

Men denne lykkefølelsen er jo langtfra varig, og det kan bli ganske dyrt hvis dette skal gjentas jevnlig.

Så hva kjennetegner lykkelige mennesker og hvem er virkelig lykkelige?

Denne listen fant jeg på nettstedet psykologisk.no men det er disse punktene som er gjengangere på lister over hva lykkelige mennesker gjør:

  • De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
  • De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.
  • De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
  • De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne 
til å utrykke takknemlighet.
  • De har mentale album som inkluderer gode bilder fra 
fortiden.
  • De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
  • De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
  • De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
  • De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
  • De har en iboende tendens til optimisme og evne til å 
overse bagateller.
  • De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
  • De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære 
nye ting.

Jeg ser på meg selv som et lykkelig menneske og jeg kjenner meg selv igjen i mange av disse punktene. Og jeg tror genuint at hadde jeg vunnet millioner i lotto så hadde jeg ikke blitt lykkeligere enn jeg er idag.

Jeg hadde nok til min manns fortvilelse brukt pengene på å hjelpe andre og gitt bort mye til andre som trenger det mer enn meg. Lurt? Kanskje ikke, men det hadde gitt meg mening.

Er jeg like lykkelig hver dag? Nei.

Dette bildet beskriver en av flere ting som gjør meg lykkelig.

IMG_20170404_204141_206

Og når jeg går en av mine daglige turer og nyter lyden av sjøen, solens stråler eller regnets dråper så føler jeg at jeg er verdens rikeste.

Når jeg kjøper et par nye joggesko så ser jeg frem til alle de fine turene jeg skal gå.

Det å høre fuglene synger utenfor når jeg våkner om morgenen er fantastisk.

Lukten av kaffe og en god klem er verdt mye mer enn all verdens penger.

Når ungene takker meg for en fin dag gjør godt i mammahjertet.

Som jeg har nevnt så har det siste året vært tøft, men det er bare et skjær i sjøen.

Ett av flere og jeg går trygt forbi dette også.

Og i skrivende øyeblikk så vet jeg at noen føler at alle muligheter for lykke er knust.

Og da føles det enda viktigere å kjenne på det at lykke kan så absolutt ikke kjøpes for penger og vi skal ta vare på det som gjør oss lykkelige samtidig lagre følelsen godt inne i hjertet.

For da er det enklere å hente styrke til å takle ikke fullt så lykkelige tider.

Namaste ❤

Et veiskille <3

Jeg har levert inn søknaden, eller rettere sagt søknadene.

Student igjen liksom… Skremmende og spennende tanke.

Min drøm har alltid vært og er å hjelpe andre. En ganske stor drøm egentlig og ikke så veldig håndfast. Men helt siden jeg startet på bachelor i Hotell ledelse har jeg jo visst at det ikke var den veien jeg skulle.

20170228_163152.jpg

Her var målet mitt. Men så går jo livet sin gang med unger og alt som høre med, og jeg har jo innbilt meg selv at jeg ikke kom til å komme inn.

Men så fikk jeg noen gode nyheter fra opptakskontoret og har tatt det STORE skrittet og søkt meg inn på Bachelor i Sosialt Arbeid.

Mulig jeg får nei, for jeg har egentlig ikke praksisen de ønsker men jeg må jo prøve. For hvis ikke søker jeg igjen neste år med alle karakterene på plass.

Og i mellomtiden så kan jeg avslutte bacheloren på Hotell for jeg har søkt meg inn igjen her også. Så studier blir det uansett til høsten.

Kjenner det er et stort skritt, men i riktig retning så kryss fingrene for meg 🙂

Lytte til kroppen

Forrige uke ble et kappløp med tiden. Som nevnt i biografien på bloggen så er jeg både grunder, ansatt og mamma. Disse er i konstant konkurranse med hverandre og forrige uke ble et eksempel på det. Og det fikk jeg betale for på lørdag…

Mandag startet med jobb i regi av Stavanger Hagedesign som er mitt firma, tirsdag var jeg i Haugesund på jobb sammen med min mann i regi av hagesenteret hvor jeg er ansatt. Onsdag var jeg mamma og var på et veldig interessant seminar om Skolevegring hos barn med ASD ( Asperger Syndrom). På onsdag kjente jeg godt at dette hadde vært intensivt med mye på gang. Torsdag satte vi oss i bilen og kjørte til Tjørhomfjellet i Sirdal for en etterlengtet skitur.

Dessverre var min mann blitt syk, men vi var så heldige at en god venn impulsivt ble med.

Og det er jeg evig takknemlig for, hadde aldri klart meg uten henne.

Vi hadde en fantastisk dag i strålende sol og nysnø i bakken på Tjørhomfjellet på fredag og vi var fornøyde når vi kom hjem.

20170224_110307.jpg

Når vi kom hjem fredag fikk jeg en påminnelse om hvorfor det er lurt å lytte til kroppen når den prøver å fortelle deg noe. Et heftig migreneanfall slo meg fullstendig ut og jeg var utslått i ett døgn.

Det er noe av det som er utfordrende med situasjonen vi er i, det å balansere riktig.

Jobb må man jo ha for å leve og god helse må man ha for å kunne jobbe. Og for at jeg skal kunne være tilstede og yte mitt beste for familien min så må det være en fin balanse mellom disse to elementene.

Så min lærepenge forrige uke ( for nte gang) er at jeg må stoppe opp og lytte til kroppen. Ta meg selv i nakken og komme tilbake til det som gir meg ro, nemlig yoga.

Og logisk sett så burde vinterferie være en pause for oss, og på en måte så er det et pusterom. Men samtidig så er disse overgangene fra det vante og det trygge vanskelig og resulterer i mye frustrasjon. Men dette kommer jeg tilbake til i ett annet innlegg.

 

Ha en fin vinterferie og husk å lytte til kroppen din ❤