Hvor ligger ansvaret?

Dette er et blogginnlegg som har ligget på vent en stund og en oppfølger til Går det bra? og Ikke helt A4 samt Skolevegring… .

Jeg får stadig spørsmål om hvordan det går og setter utrolig stor pris på omtanken. Det er lettere å takle spørsmålene og reaksjonene på svarene. For dette er realiteten av hvordan det har utviklet seg.

Vi har et barn som har full skolevegring, utviklet angst for mange ting og da spesielt i forhold til det sosiale.

Hun sitter selv med en sterk følelse av ha blitt tilsidesatt i form av manglende lærdom og syns det er urettferdig at hun sitter med en opplevelse av å ikke ha blitt forstått av de som skulle forstå. Det er mye sinne og frustrasjon mot en institusjon vi skulle vært foruten.

Som mor forstår jeg henne utrolig godt og det er en enorm oppgave å snu dette tankesettet når det allerede foreligger mye rigiditet i tankesettet. Men vi prøver og tar små skritt i riktig retning.

Vi ble endelig hørt og har fått på plass hjemmeundervisning som oppleves som udelt positivt. Er i god dialog med eksterne tjenester samt ungdomskolen og datteren vår har selv troen på at dette kan ordne seg.

Så bak skyene så ser vi solen.

screenshot_20180409-132910553756028.jpg

Men kunne dette utfallet vært forhindret?

Kunne noe vært endret tidligere?

Hvem har ansvaret for at utfallet er blitt slik det har blitt?

Dette er spørsmål vi aldri får svar på og det vil lage mye uro i å starte på denne veien nå.

Men når noen stikker hodet frem slik jeg gjør så er det mange som ikke gjør det så forteller meg ting som de har trodd de var alene om. Jeg er medlem i diverse grupper for foreldre med barn med Asperger og vår historie er dessverre ikke unik hverken lokalt eller utover landet.

Og det gjør meg trist, skuffet og forbannet.

De i andre landsdeler kan jeg ikke gjøre så mye med, men når jeg hører “samme” historien om igjen og om igjen fra forskjellige personer som er her i nærområdet så må spørsmålet stilles:

HVEM har ansvaret og HVOR starter vi for å få på plass en endring?

En unge med disse erfaringene er en for mye. Det er mye å bære for altfor unge skuldre og for de som har foreldre som av ulike grunner ikke makter å stå imot så kan det fort gå i veldig feil retning på flere områder.

Kan det forhindres?

Ja mener jeg. Men det krever en innsats.

Mange forteller at i barnehagen ble alt ivaretatt og det var god dialog, barnet hadde det fint. Så skjer det noe i overgang til skolen og der blir det ikke fanget opp på samme måte.

Er det på grunn av manglende ressurser? Er det fordi personalet ikke har nok kunnskap? Er det fordi vi som foreldre ikke står på nok? Stoler vi for mye på at “skolen” sitter med den nødvendige kunnskapen for å ivareta våre barn som ikke er helt A4?

Det vet jeg ikke og får sannsynligvis ikke vite det heller, men jeg skal gjøre mitt for at det blir en endring. Og jeg har startet.

Jeg har troen på at utfallet i vår situasjon blir bra, til tross for at et har vært mange slag i trynet på veien.

Nå fikk jeg dette ut av tankene og takker deg for at du leste.

Sitter du med noen av de samme erfaringene så ta gjerne kontakt. Kanskje vi kan hjelpe hverandre?

Ha en fin dag videre ❤

 

 

Bloggen er ett år!!

candle-322510_1920

Hipp hipp hurra for bloggen min denne måneden.

Ble startet i frustrasjon over tingenes tilstand med tanke på barn med skolevegring og vårt møte med det som skal være støtteapparatet.

Det mest leste innlegget er uten tvil dette Går det bra?

Jeg fikk utrolig respons og får det vel egentlig ennå. Spørsmålet kan besvares bedre i disse dager. For iløpet av året som har gått har det vært MYE frustrasjon men også mye læring. Vi har fått en bedre forståelse av helheten og vi har lært å tilpasse og ikke minst tilnærming. Vi takler ting på en annen måte nå enn for ett år siden.

I februar skrev jeg et innlegg om videre studier Et veiskille og dette er et tydelig eksempel på hvordan vår hverdag er. Dette var planen, men det ble tydelig etterhvert som året gikk at dette ikke var slik det skulle bli. Når jeg på toppen av det hele ble syk så ble dette lagt på is og det skrev jeg om i dette innlegget Takknemlig ❤ og dette Blir du frisk?

Men når jeg leser igjennom alle innleggene fra året som har gått så er det jammen både opp og nedturer. Heldigvis tenker jeg.

Jeg ser frem til nytt bloggår og det kommer flere oppdateringer på vår situasjon etterhvert. Akkurat nå er det mange baller i luften og forhåpentligvis ender vi med løsninger som kan fungere og gjøre hverdagen bedre.

Krysser fingrene for det.

I mellomtiden takker jeg for all tilbakemelding.

 

Ha en fin dag ❤

 

Blir du lykkelig av det?

Godt nyttår!

Nytt år, blanke ark og uendelig med muligheter. Ihvertfall i teorien.

Det første som møter oss i blader, aviser og reklame i disse dager er slanking. Det er akkurat som idet kalenderen snur til januar er det slanking som er svaret på alt.

Jeg skulle ønske fokus var på et annet plan og det er å stille seg selv spørsmålet: ” Vil det gjøre meg glad, mer positiv og lykkelig?”

Hvis svaret ikke er ubetinget ja, så dropp det. Hvis du ikke blir lykkelig av å endre hele livsstilen din så er det kanskje ikke rette veien å gå.

Jeg er blant dem som elsker sjokolade og kunne ikke tenkt meg et liv uten mulighet til å spise sjokolade. Men det er jo en forskjell på å spise det hver dag og en gang iblant.

Så hvis du er blant dem så får en sånn indre “mobber” når du leser alle slankeoppslagene nå i januar , melder deg inn på treningsenteret selv om du innerst inne vet at det ikke er noe for deg. Så be den indre stemmen om å holde kjeft.

Så lager du en liste over hva som gjør deg glad.

Hvis det er å gå tur med venner, så lag en avtale med en god tur venn og kom deg ut på tur. Og får du lyst på sjokolade etterpå, så spis en sjokolade.

Det som er realiteten er at ofte så skaper en positiv handling nye handlinger.

Og de fleste som starter å bevege seg endrer også spisemønster. Jeg opplever ihvertfall at jeg automatisk får lyst på bedre mat og ofte velger et bedre alternativ.

Og når det endrer seg så endrer ofte humør og selvfølelse seg.

Så det trenger ikke å være en snuoperasjon på hele livet fordi vi har bikket januar, begynn i det små og start med noe som gjør deg lykkelig. Og ikke minst start med noe fordi du har lyst og ikke fordi du føler du må.

Og hvis du er som meg som tenker at alt dreier seg ikke om kropp, mat og utseende så er det kanskje andre handlinger som bør få fokus.

Jeg kan garantere deg at på en eller annen måte så vil den ene endringen føre til flere positive endringer og kanskje til og med uten at du tenker over det.

Mine tanker er at jeg skal bli flinkere å invitere folk inn. Rydde plass i hverdagen til sosiale sammenkomster som kan gi påfyll begge veier.

Og ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst.

Jeg må trene på å komme meg ut i verden igjen, så det er mitt mål for 2018.

Så godt nyttår til deg og måtte dette året bli et positivt år.

DO MORE OF WHAT MAKES YOU HAPPY ❤

 

 

JUL<3

Føler meg rett og slett snytt iår med at fjerde søndag i advent er på julaften!

Går jo glipp av nesten en hel uke med jul….

Men nei, gjør ikke det for her er huset ferdig pyntet og vi er klar for desember.

Elsker juletrær og varierer tema etter humør og år.

Iår har vi etter denne høsten behov for at ting er rolig og koselig.

Så i stua har vi et koselig tre med fokus på rødt og gull, samt litt nostalgi.

Danske og norske flagg hører med.

20171126_235943

Men i gangen har jeg et ekte bling tre, elsker denne stilen også. Jo mer jo bedre.

20171127_000112

Og på trappa har jeg pyntet med lykter og lys.

20171127_191958

Nå er julekortene bestilt. Gavelister påbegynt og jeg føler endelig jeg har hodet over vannet på en lang stund.

 

Nyt denne mørke tiden med koselige forberedelser.

 

Ha en fin adventstid ( fra søndag av 😉 )