I stadig endring

At livet er i stadig endring er det ikke noen tvil om.

Ifjor på samme tid ca la jeg ut et innlegg om at nå var valget tatt , jeg søkte meg inn på høyere studier igjen og det kan du lese her Et veiskille

Jeg kom ikke inn og det var kanskje en mening med det når jeg ser tilbake på hvordan fjoråret utviklet seg.

Men der dører lukkes åpner det andre seg. Kanskje jeg har sett i feil retning eller vært for smal i mine muligheter?

I helgen takket jeg ja til å bli valgt inn som varamedlem i Autismeforeningens Fylkeslag i Rogaland sitt styre. Har vært noen runder med meg selv i forkant av dette og da spesielt med tanke på om jeg har overskuddet til det akkurat nå. For jeg ble advart på forhånd at det er mye arbeid og innsats blir forventet.

Jeg har jo en oppadgående kurve på form og tenker at dette er det fora jeg har noe å bidra med i. De har jobbet knallhardt på mange områder som berører mitt barn direkte og dette ønsker jeg å bistå med. Og siden jeg allerede legger ned mye arbeid på denne fronten er det fint å få bruke all erfaringen jeg tilegner meg på å bistå andre som kanskje ikke har det samme utgangspunktet som meg.

Så kanskje det ikke ble sosionom tilslutt men det å få bidra til positiv endring i andres liv kan gjøres på mange måter.

Så det blir et spennende år på helt andre måter enn det jeg så for meg i januar.

Ha en fin dag videre.

Bloggen er ett år!!

candle-322510_1920

Hipp hipp hurra for bloggen min denne måneden.

Ble startet i frustrasjon over tingenes tilstand med tanke på barn med skolevegring og vårt møte med det som skal være støtteapparatet.

Det mest leste innlegget er uten tvil dette Går det bra?

Jeg fikk utrolig respons og får det vel egentlig ennå. Spørsmålet kan besvares bedre i disse dager. For iløpet av året som har gått har det vært MYE frustrasjon men også mye læring. Vi har fått en bedre forståelse av helheten og vi har lært å tilpasse og ikke minst tilnærming. Vi takler ting på en annen måte nå enn for ett år siden.

I februar skrev jeg et innlegg om videre studier Et veiskille og dette er et tydelig eksempel på hvordan vår hverdag er. Dette var planen, men det ble tydelig etterhvert som året gikk at dette ikke var slik det skulle bli. Når jeg på toppen av det hele ble syk så ble dette lagt på is og det skrev jeg om i dette innlegget Takknemlig ❤ og dette Blir du frisk?

Men når jeg leser igjennom alle innleggene fra året som har gått så er det jammen både opp og nedturer. Heldigvis tenker jeg.

Jeg ser frem til nytt bloggår og det kommer flere oppdateringer på vår situasjon etterhvert. Akkurat nå er det mange baller i luften og forhåpentligvis ender vi med løsninger som kan fungere og gjøre hverdagen bedre.

Krysser fingrene for det.

I mellomtiden takker jeg for all tilbakemelding.

 

Ha en fin dag ❤

 

Endelig varm vår!

For noen deilige dager og langhelg dette har vært.

Både grill og hagestue sesongen er igang, dette er godt for kropp og sjel.

wp-1485805173165.jpg

Ser frem til mange lange dager her ute.

Jeg er veldig glad i den sesongen som starter nå. Ser alt som har ligget i dvale våkne til live.

Det å grave i jorda og bare være i hagen er en fantastisk timeout.

Og her i huset er det jeg som luker, graver og steller.

Så til alle som tror det å være gift med en gartner er bra greier for hagen, tro om igjen 😉

Dagens prosjekt har vært dette, og jeg har mer jobb igjen før det er klart til planting.

IMG_20170501_123813_126

Neste skritt er å lage planteplanen og starte plantingen, så endelig får jeg praktisert kunnskap i egen hage. Men er det en ting som er sikkert så er det at hage tar tid.

Og det skal ta tid, for det skal vokse seg stort og fint. Og tilslutt blir det en helhet som er synlig for flere enn oss.

Gleder som en unge til å komme igang og skape en oase som blomstrer hele sesongen.

Trenger du tips og ting til hagen? Ta turen til Hageland Edens Have på Tananger/Jåsund.

For en Idedugnad til hagen, ta kontakt med meg via http://www.stavangerhagedesign.no

Litt egenreklame 🙂

Ha en fin vår enten i hagen eller der du liker deg best.

Et veiskille <3

Jeg har levert inn søknaden, eller rettere sagt søknadene.

Student igjen liksom… Skremmende og spennende tanke.

Min drøm har alltid vært og er å hjelpe andre. En ganske stor drøm egentlig og ikke så veldig håndfast. Men helt siden jeg startet på bachelor i Hotell ledelse har jeg jo visst at det ikke var den veien jeg skulle.

20170228_163152.jpg

Her var målet mitt. Men så går jo livet sin gang med unger og alt som høre med, og jeg har jo innbilt meg selv at jeg ikke kom til å komme inn.

Men så fikk jeg noen gode nyheter fra opptakskontoret og har tatt det STORE skrittet og søkt meg inn på Bachelor i Sosialt Arbeid.

Mulig jeg får nei, for jeg har egentlig ikke praksisen de ønsker men jeg må jo prøve. For hvis ikke søker jeg igjen neste år med alle karakterene på plass.

Og i mellomtiden så kan jeg avslutte bacheloren på Hotell for jeg har søkt meg inn igjen her også. Så studier blir det uansett til høsten.

Kjenner det er et stort skritt, men i riktig retning så kryss fingrene for meg 🙂

Lytte til kroppen

Forrige uke ble et kappløp med tiden. Som nevnt i biografien på bloggen så er jeg både grunder, ansatt og mamma. Disse er i konstant konkurranse med hverandre og forrige uke ble et eksempel på det. Og det fikk jeg betale for på lørdag…

Mandag startet med jobb i regi av Stavanger Hagedesign som er mitt firma, tirsdag var jeg i Haugesund på jobb sammen med min mann i regi av hagesenteret hvor jeg er ansatt. Onsdag var jeg mamma og var på et veldig interessant seminar om Skolevegring hos barn med ASD ( Asperger Syndrom). På onsdag kjente jeg godt at dette hadde vært intensivt med mye på gang. Torsdag satte vi oss i bilen og kjørte til Tjørhomfjellet i Sirdal for en etterlengtet skitur.

Dessverre var min mann blitt syk, men vi var så heldige at en god venn impulsivt ble med.

Og det er jeg evig takknemlig for, hadde aldri klart meg uten henne.

Vi hadde en fantastisk dag i strålende sol og nysnø i bakken på Tjørhomfjellet på fredag og vi var fornøyde når vi kom hjem.

20170224_110307.jpg

Når vi kom hjem fredag fikk jeg en påminnelse om hvorfor det er lurt å lytte til kroppen når den prøver å fortelle deg noe. Et heftig migreneanfall slo meg fullstendig ut og jeg var utslått i ett døgn.

Det er noe av det som er utfordrende med situasjonen vi er i, det å balansere riktig.

Jobb må man jo ha for å leve og god helse må man ha for å kunne jobbe. Og for at jeg skal kunne være tilstede og yte mitt beste for familien min så må det være en fin balanse mellom disse to elementene.

Så min lærepenge forrige uke ( for nte gang) er at jeg må stoppe opp og lytte til kroppen. Ta meg selv i nakken og komme tilbake til det som gir meg ro, nemlig yoga.

Og logisk sett så burde vinterferie være en pause for oss, og på en måte så er det et pusterom. Men samtidig så er disse overgangene fra det vante og det trygge vanskelig og resulterer i mye frustrasjon. Men dette kommer jeg tilbake til i ett annet innlegg.

 

Ha en fin vinterferie og husk å lytte til kroppen din ❤