Bivirkninger!

Det å være pasient i så lang tid er fremdeles en ny erfaring, lærer noe hele tiden og får virkeligheten i trynet minst en gang daglig.

Nå er jeg fra naturens side positivt innstilt til det meste og tenker at det alltid finnes en løsning ( sikkert irriterende for noen 😉 )

Men en ting var jeg ikke forberedt på og det kan en nok heller ikke bli.

De irriterende og frustrerende bivirkningene og ringvirkninger av medisinene.

Sykdommen i seg selv er jo grei, jeg har på et vis akseptert at jeg har den, jeg har en nerveskade i foten som er et hinder på mange måter og som mulig aldri vil bli bra.

Det kan jeg leve med, det er frustrerende men ingenting jeg kan gjøre noe med.

Men medisinene sliter jeg mer med. Prednisolon er et kortisonpreparat som blir brukt av “alle” har jeg inntrykk av og i store doser for enkelte. Jeg har gode prøveresultater og er heldigvis satt ned på dosen nå og skal forhåpentligvis av hele preparatet innen noen måneder. Bivirkningene av dette er tunge å akseptere. 8 kilo opp i vekt og 5 cm økning i livvidde er ganske drastisk. Klærne passer ikke og jeg føler meg veldig lite vel.

I tillegg så utløser dette preparatet ennå flere medisiner. Eg har fått påvist lav beintetthet og er dermed satt på medisiner for dette. Igjen bivirkninger som er lite kjekke.

Dette er i tillegg til Metex sprøytene som jeg setter selv med tilhørende bivirkninger.

Så sykdommen i seg selv er under kontroll og jeg er så å si symptomfri, men alle medisinene gjør at jeg føler meg syk.

Tenker det er flere som har det slik uansett hvilke sykdommer de blir behandlet for.

Så hva kan jeg gjøre med det?

Joda, jeg har samlet de ukentlige medisinene på samme dag i uka så jeg får all dritten på en gang. Tillater meg selv og være litt sur den dagen ( så ikke forvent at jeg er blid på fredager… 😉 )

Så prøver jeg så godt jeg kan å fokusere på alt det positive de andre dagene.

 

Men idag etter å ha vært på vekta så er jeg litt sur… Men så hjelper det å sutre litt her for da går det over.

 

Ha en fin dag med og uten sutring ❤

Klem fra meg

Blir du frisk?

En måned er gått siden jeg havnet inn på akutten.

Det føles som jeg har vært i en storm av informasjon etter det. Og ikke minst har det satt igang ganske mange tanker i hodet og nye tankesett må formes.

Et spørsmål som dukker opp er : Blir du frisk?

Og svaret er ikke ja eller nei.

For nei, jeg blir ikke frisk i ordets forstand siden det er en kronisk sykdom.

Men samtidig kan jeg bli symptom fri og det er jo så nærme frisk jeg kan komme.

Og det er jo lyset i tunnelen der fremme, og jeg trenger lyset.

I mitt hode må ting endres. Jeg er ikke frisk nok til alt jeg har lyst til å gjøre ( ennå).

Jeg kan ikke gå lange turer i kjapt tempo. Har ikke trent styrke siden september og yoga siden begynnelsen på oktober. Det er så mye jeg har lyst til, men jeg kan ikke.

Har heller ikke vært på jobb på altfor lenge.

Det er også en overgang med alle medisinene, det er mange tabletter hver dag som medfører bivirkninger. Så hvis du ser meg og lurer på om jeg er blitt rundere så stemmer det. Søvn er mangelvare og når alle nervene finner ut de skal våkne litt innimellom så kjennes det godt. Og denne uken skal jeg læres opp i å sette sprøyter på meg selv.

Og dette er hverdagen min ihvertfall ett år frem i tid. Så er det ett år om gangen.

Hadde noen sagt at det var her 2017 skulle ende så hadde jeg slitt med å tro på det.

Det er kanskje like så greit vi ikke vet hva morgendagen bringer.

Men samtidig så er det jo slik at jeg er jo fremdeles meg, bare med noe i tillegg. Jeg har ingen planer om å forbli her.

img_20171203_130445_251929485508.jpg

 

 

På lørdag gikk jeg første turen langs sjøen siden begynnelsen på oktober. Og gikk samme turen søndag og idag. Den mestringsfølelsen er fantastisk.

Og takket være min klippe av en mann så er hverdagen god.

For turene med denne lille karen er den beste terapi som finnes for kropp og sjel. Det har vært et stort savn.

img_20170211_111143_546.jpg

Jeg har også planer om å trene styrke igjen iløpet av kort tid for målet er at jeg skal tilbake både i styrke og kondisjon. Yoga må dessverre vente en stund på grunn av nerveskadene i foten. Men en vakker dag helt plutselig er jeg tilbake der også.

Og det er jo positive ting med denne rekonvalesensen også.

Jeg har lært meg å strikke votter.

Har lært meg å hekle hjerter.

Jeg har lært meg å legge lista veldig veldig lavt og bare slappe av.

Har lært å ta dag for dag.

Jeg har lært at jeg har mange mange mange gode mennesker rundt meg ❤

Nå skal jeg blogge om andre ting enn sykdom fremover for jeg er ikke sykdom, jeg er meg.

De beste ønsker om fine desember dager til deg og dine ❤