norsk

Bloggen er ett år!!

/ frukeim / Leave a comment

candle-322510_1920

Hipp hipp hurra for bloggen min denne måneden.

Ble startet i frustrasjon over tingenes tilstand med tanke på barn med skolevegring og vårt møte med det som skal være støtteapparatet.

Det mest leste innlegget er uten tvil dette Går det bra?

Jeg fikk utrolig respons og får det vel egentlig ennå. Spørsmålet kan besvares bedre i disse dager. For iløpet av året som har gått har det vært MYE frustrasjon men også mye læring. Vi har fått en bedre forståelse av helheten og vi har lært å tilpasse og ikke minst tilnærming. Vi takler ting på en annen måte nå enn for ett år siden.

I februar skrev jeg et innlegg om videre studier Et veiskille og dette er et tydelig eksempel på hvordan vår hverdag er. Dette var planen, men det ble tydelig etterhvert som året gikk at dette ikke var slik det skulle bli. Når jeg på toppen av det hele ble syk så ble dette lagt på is og det skrev jeg om i dette innlegget Takknemlig ❤ og dette Blir du frisk?

Men når jeg leser igjennom alle innleggene fra året som har gått så er det jammen både opp og nedturer. Heldigvis tenker jeg.

Jeg ser frem til nytt bloggår og det kommer flere oppdateringer på vår situasjon etterhvert. Akkurat nå er det mange baller i luften og forhåpentligvis ender vi med løsninger som kan fungere og gjøre hverdagen bedre.

Krysser fingrene for det.

I mellomtiden takker jeg for all tilbakemelding.

 

Ha en fin dag ❤

 

A L K O H O L fritt takk!

/ frukeim / Leave a comment

Denne setningen er en utfordring for mange.

Jeg har tenkt på dette lenge og det er noe som forundrer meg stadig vekk hvor nærgående spørsmål mennesker kan stille hvis jeg takker nei til alkohol.

Det er få som sier; Ok og går over til noe annet. Overraskende få faktisk.

Nå skal jeg først forklare hvorfor jeg takker nei til alkohol i de fleste anledninger. For jeg tar gjerne et glass med god champagne men jeg stopper etter det ene.

Og det er fordi jeg blir fysisk syk av alkohol.

Jeg blir så fyllesyk av små mengder alkohol at hvis jeg skal velge å drikke en kveld ,så må jeg ta høyde for at jeg ganske sannsynlig tilbringer påfølgende dag i vater med minimalt med næringsopptak og mengder med oppkast.

Og jeg kan love deg at det sitter i lenge og at terskelen for å takke ja til en helaften med alkohol er etter hvert altfor høy.

Men dette er ikke et problem for meg, for jeg har det like gøy uten alkohol. Smaken av god rødvin og andre ting er et savn, men ikke alkoholen.

I helga så danset jeg i mange timer og det jeg drakk var vann og litt brus. Hadde det helt fantastisk, kjørte hjem og var i fantastisk form dagen etterpå.

wp-image--1128477763

Så hva er nødvendigheten med dette innlegget da? Siden jeg er fornøyd og ikke har problemer med dette?

Det er spørsmålene, at andre mennesker føler at de har en rett til å kommentere og argumentere over det jeg har valgt. For jeg har valgt for min egen del.

Men hva med alle de som ikke har et reellt valg?

Hva med de som kjemper mot lysten og trangen til alkoholen hver dag, 24 timer i døgnet 365 dager i året?

For de får samme spørsmålene og den vennlige tvangen: ” men du kan jo ta ett glass?”

For det er så mange som i beste mening har lyst til å finne “løsningen” slik at jeg kan drikke slik som dem. Hvorfor det vet jeg ikke helt, men noen har et behov for at alle andre i samme selskap må drikke som dem.

Og jeg takler det, men det gjør kanskje ikke han eller hun som feirer sin edru periode og våget seg ut i en sosial sammenkomst med alkohol og kanskje for første gang.

Dette kunne jeg bare ha holdt inne i meg, men i sommer traff vi familie både her og der. Og et av våre familiemedlemmer feiret et år som edru for tre uker siden.

Et knalltøft år og kampen fortsetter. Jeg er veldig stolt over henne og det vet hun.

Og her er det barn involvert, som ikke vinner på at noen har veldig lyst til at mammaen bare skal ta seg en øl.

Dette er et av flere familiemedlemmer som dessverre har det tøft med rusmidler. Og det er flere som ikke er edru og det er barn som ikke har det greit på grunn av dette.

Så min oppfordring idag er: Neste gang noen takker nei til alkohol, ikke still spørsmål men snakk om noe annet.

 

Ha en fin tirsdag ❤

Deilig å være norsk i Danmark <3

/ frukeim / Leave a comment

Den følelsen av Danmark som ferieland har jeg aldri hatt før i voksen alder som mamma og sammen med mannen min.

Først da har jeg vært på typiske feriesteder som Lalandia eller leid sommerhus sammen med familien.

For meg er Danmark som hjemland nr to. Har aldri bodd her og snakker ikke et ord dansk. Men hele fars familie er her, siden min pappa er danskfødt.

Fra jeg kan huske så har vi vært på familietour hver sommer til onkler, tante og besteforeldre. Vi har sovet trangt og vært mange på liten plass, men så mange gode minner.

Hos min tante i København var det storbyliv samt turer på Tivoli jeg husker best. Samt min uberkule fetter som var 10 år eldre enn meg.

I Ollerup hos min onkel med familie var det gårdsdrift, og to halvgalne fettere som fant på mye sprell. Men her var det alltid spennende å være. Onkel driver ikke gård lengre, kun økologisk landbruk og lager skulpturer i betong.

Du har kanskje sett denne ved Givskud? Den har min onkel lagd.

Screenshot_20170508-082828

På Mors har jeg også en onkel med tre sønner, ganske forskjellige disse tre. Men mange gode minner fra besøk hos disse også.

Og i en liten by  ( en soveby) som heter Løsning bodde farmor og farfar.

Det å komme hjem til farmor og farfar, sitte på kjøkkenet mens farmor lagde lunede birkes til morgenmad og bare prate var luksus. For farmor og farfar traff jeg bare en maks to ganger i året. Men vi hadde kvalitetstid disse dagene sammen.

Det er sånne enkle ting som det å plukke sukkererter i marken, grave kartofler til middag og plukke jordbær til dessert som sitter igjen som de viktige tingene.

For det var aldri overflod på annet enn tid hos disse to. Og der farmor hadde snakketøyet iorden, for hun kunne snakke, satt farfar og humret i bakgrunnen. To flotte mennesker som jeg savner.

I fjor sommer var vi på besøk hos mine besteforeldres naboer, det var en stor trygghet at de var tilstede de siste årene for vi visste at fordi om ingen lengre bodde i samme by så var det noen som passet på.

Det brakte mange minner tilbake å gå denne gaten igjen. 13 år siden sist.

Screenshot_20170508-082737

En typisk dansk gate for mange, for meg er dette minner.

Her har jeg gått så mange ganger med og uten mine besteforeldre til Brugsen, bokhandelen eller til kirkegården.

Jeg har syklet, hoppet tau og lekt i denne gaten.

Det var veldig kjekt å få vist de to minste og min mann dette. Anna er så heldig at hun fikk treffe oldemor og husker henne.

Hun døde i 2003 , to dager etter sin 90 årsdag. Min farfar fikk ingen av dem truffet dessverre for han døde i 1994.

Min danske familie er like viktig for meg som den norske, og det er veldig hyggelig at siden 2004 så har vi hatt tradisjon for dansk familiefest. Da samles vi en hel helg og tilbringer tid sammen og lager familiefest.

Iår skal jeg to ganger til Danmark i hyggelige sammenhenger og den første er til helgen. Da er det dansk konfirmasjon. Det er en ny opplevelse for de to yngste og veldig hyggelig å treffe familien igjen.

Da kommer min bror med familie fra London, og så skal vi alle ha en hyggelig helg i Vejle by.

Vi gleder oss masse.

Det er et ord som har vært mye brukt i media og det er etnisk norsk eller etnisk et eller annet. Og da har jeg med min bakgrunn som halvt dansk og halvt norsk tenkt på det.

Er jeg etnisk norsk? Jeg føler meg jo mest norsk, men føler meg også veldig hjemme i Danmark. Tenker litt på det innimellom.

Ha en fin uke ❤