Det står på koppen min idag og er jammen ganske sant.

Har skrevet en del om dette og være pårørende, pasient, foreldre, venn.

Det jeg har tenkt mye på i det siste er dette med aksept. Det å akseptere at endringer skjer og lære å leve med dem.

Ingen lett oppgave har jeg erfart.

For vi gjør det jo så uendelig mye enklere for oss selv ved å akseptere ting som faktisk ikke kan forandres på.

Så dette er ting jeg jobber med å akseptere:

* at min egen helsetilstand og kropp er endret og at dette må jeg ta hensyn til.

* at ikke alle skjønner vår livsituasjon og det beste er å ikke prøve å forklare.

* at noen slutter å snakke til meg fordi jeg har slettet dem som kontakt i sosiale medier.

* at enkelte mennesker er slik de alltid har vært og faktisk ikke vil endre seg.

* at jeg ikke trenger å si ja til alt jeg blir spurt om å stille opp på

* at jeg trenger ikke å bli likt av alle jeg møter på min vei

* at det er greit at jeg er meg

Nyt denne flotte dagen.

Jeg skal lytte til kroppen og ikke gjøre noen ting ❤